Charlize Theron viser seg fra sin beste og verste side i Young Adult. Best, som i skuespiller med et allsidig talent, og verst som i figur med tvilsom moral og usympatisk framferd. ”Verst” er altså også positivt ment!
Teamet bak Juno, regissør Jason Reitman og manusforfatter Diablo Cody, forteller en morsomt, trist og skarp historie om balldronningens mindre glamorøse hjemkomst til hjembyen.
Ikke alt oser av like høy troverdighet, men Theron er en glede å se gjennom hele spilletiden.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Juno!
Vil gjenerobre ungdomskjæresten
Alle tror Mavis Gary (Theron) er en suksess i storbyen Minneapolis, men hun har det ikke bra. Privatlivet er mislykket, karrieren går dårlig og hun er alkoholisert.
Plutselig får hun invitasjon til dåpsfesten for det første barnet til ekskjæresten Buddy (Patrick Wilson).
Hun klekker ut en lite gjennomtenkt plan, nemlig å reise til hjembyen, gjenerobre sin gamle kjærlighet og leve lykkelig resten av sine dager.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Up In The Air!
Strålende upolitisk korrekt
Mavis må ha vært en herlig figur og bryne seg på for Theron. Hun er strålende upolitisk korrekt i sine tanker, handlinger og samhandling med andre mennesker.
Hun lyver, konspirerer, baksnakker og sparker nedover. Theron spiller henne med fryktløst mot, men gir henne samtidig en sårbarhet som stadig stikker frem.
Jeg tror vi alle kjenner en Mavis, den populære skjønnheten på skolen som brukte utseendet til å fremheve seg selv og holde andre nede. Derfor kan vi kanskje forstå hvor hun kommer fra, når hun nå vender hjem i et forsøk på å gjenopprette fordums storhet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Søtt, salt og surt samspill
Filmens mest bittersøte scener skjer når Mavis møter Matt (Patton Oswalt), den gamle skolekameraten hun knapt enset den gang da, men som nå blir en slags alliert i kampen for å gjenvinne Buddys gunst.
Eller rettere sagt, han blir en fornuftens røst som forsøker å få Mavis til å innse at slaget for lengst er tapt.
Samspillet mellom Theron og Oswalt veksler mellom og være både søtt, salt og surt.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Road!
Stor konfrontasjon
Det kommer et slags klimaks i Young Adult som virker en smule anstrengt. Det blir en stor konfrontasjon som jeg ikke synes fungerer helt.
Frem til da har nemlig historien hatt et preg av realisme, men plutselig drar regissør Reitman og manusforfatter Cody frem et godt, gammeldags filmknep som skal gjøre alle flaue på de involvertes vegne.
Heldigvis gjøres det godt igjen med en avslutning som desidert ikke er av det ventede slaget, og som gjør at jeg misliker Mavis Gary enda mer enn da filmen startet.
