Den svenske filmen En Fiende å dø for er en god film om hva som skjer når mennesker som respekterer hverandre plutselig blir fiender.
Filmen byr på intriger, romantikk og spenning, men jeg blir ikke helt overbevist av settingen regissør Peter Dalle prøver å skape.
Venner blir fiender
Året er 1939. En tysk forskningsekspedisjon setter ut mot Svalbard for å finne bevis for Alfred Wegeners teori om at alle verdensdeler en gang hang sammen.
På skipet har de med seg to engelskmenn, en svensk sprengningsspesialist, en norsk kaptein og hans russiske mannskap.
Spenning på grunn av politiske uenigheter er tilstede fra første stund på båten, men som vitenskapsmenn er medlemmene av ekspedisjonen fast bestemt på å opptre som nøytrale verdensborgere.
Når Tyskland invaderer Polen og andre verdenskrig bryter ut blir imidlertid situasjonen en annen. Nå er medlemmene av ekspedisjonen plutselig motstandere i en krig. Og tyskerne, engelskmennene og svensken blir tvunget til å ta stilling til hvor de står.
De prøver å fortsette ekspedisjonen, men når krigens realitet innhenter dem bryter helvete løs.
At svensken Gustav og den tyske forskeren Leni forelsker seg i hverandre gjør ikke situasjonen enklere. Og som sivilist fra et nøytralt land må Gustav gjøre et vanskelig valg.
Ikke klaustrofobisk nok
Så vidt jeg vet er ikke En fiende å dø for basert på en sann historie. Og når det gjelder andre verdenskrig er det grenser for hvor mye man kan tillate seg å dikte opp.
Derfor handler filmen mer om de mellommenneskelige relasjonene, og hva som skjer når mennesker som respekterer hverandre plutselig blir fiender, enn om militære krigshandlinger.
Mesteparten av filmen foregår på skipet, og det virker som om regissør Peter Dalle har prøvd å skape en klaustrofobisk stemning, noe han ikke lykkes helt med.
Selv om filmen er spennende blir jeg aldri stressa på rollefigurene sine vegne i løpet av de snaue to timene filmen varer.
Norsk krigsfilm? Les anmeldelsen av Into The White!
Godt skuespill
Skuespillerprestasjonene i filmen er gode. Richard Ulfsäter spiller hovedrollen som den svenske sprengningseksperten Gustav, som naivt tror at han kan holde seg utenfor situasjonen siden Sverige er nøytrale i krigen.
Jeanette Hain, kjent fra The Reader og The Young Victoria, er overbevisende i rollen som den tyske forskeren Leni, som desperat prøver å balansere det som er rett med hva hun må gjøre for å redde dem hun er glad i.
Leni og Gustav forelsker seg som sagt i hverandre. Forholdet mellom de to blir varmt i overkant fort, men de spiller med en overbevisning som gjør at jeg likevel tror på deres kjærlighet for hverandre.
Sven Nordin er troverdig som hardbarka sjømann i rollen som den norske skipskapteinen. Han kler kapteinlua godt og gir filmen et friskt pust av grovkornet humor.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet).
Underholder, men engasjerer ikke
Tross gode rollefigurer klarer jeg ikke å la meg rive med av En fiende å dø for. De store farene kommer ikke nært nok til at jeg blir engasjert.
Når det er sagt, så har En fiende å dø for helt klart gode spenningsmomenter som gjør dette til en underholdende film.
Hadde filmen hatt litt mer nerve, og litt mer action, så hadde dette vært en veldig god krigsfilm.
