The Hunger Games har fått tenåringer over hele verden til å styrte til kinosalene. Filmen, som er basert på boken med samme navn, finner sted i en post-apokalyptisk verden.

Nord-Amerika heter nå Panem og er delt opp i tolv distrikter som er underlagt et brutalt diktatur. For å kue befolkningen sendes hvert år ungdom fra de tolv distriktene til The Hunger Games.

Her må de utkjempe en kamp til døden, helt til kun en overlevende står igjen. Det finnes ingen nåde.

Anmeldelse: The Hunger Games – Jennifer Lawrence er en perfekt heltinne!

The Hunger Games er blitt en god film, men det finnes mange andre overlevelsesfilmer som er råere.

Vi i Filmpolitiet-redaksjonen har plukket ut våre favoritter. Det var ikke lett, for lista over fete filmer i sjangeren er lang, men vi diskuterte oss til slutt frem til en liste over de beste overlevelsesfilmene.

Er du fullstendig uenig i vår liste? Si din mening i kommentarfeltet!
Alive (1993)

Birger: Frank Marshall, Steven Spielbergs gode venn og langvarige produsent, regisserte i 1993 en fantastisk film basert på en grusom historie.

Det verste med denne filmen, er at historien er sann. Vissheten om at figurene i filmen gjennomgår noe som noen har opplevd i virkeligheten, gjør filmopplevelsen enda verre, det vil si bedre.

Det starter med et horribelt flykrasj høyt oppe i de snødekte Andesfjellene, skildret med så troverdige effekter at flyskrekken sitter i lenge etterpå. Deretter ser vi hvordan de overlevende gradvis innser situasjonen de er i, og må ty til kannibalisme for å overleve.

Filmen tvinger oss til å tenke over hva vi selv ville ha gjort i en lignende situasjon. Jeg forstår hvorfor de begynner å spise av sine døde kamerater.

Men ville jeg gjort det selv? Forhåpentligvis får jeg aldri muligheten til å vurdere dette seriøst.

(lista fortsetter under bildet)

Alive er basert på en grusom og sann historie om overlevelse. (Foto: United International Pictures).
The Road (2009)

Birger: The Road tegner et skremmende bilde av et post-apokalyptisk samfunn som har gått i oppløsning. Cormack McCarthys roman har blitt en sterk og gripende filmopplevelse med Viggo Mortensen i en ubarmhjertig hovedrolle.

Han spiller en far som må gjøre hjerteskjærende valg som enhver burde få slippe. Han fremstår sterk og resolutt, men bare fordi han må.

I øynene hans lyser smerten over maktesløsheten i forhold til situasjonene han må lede sønnen sin igjennom.

The Road rev tak i meg og holdt grepet til en god stund etter at rulleteksten hadde passert. Dette er sterke saker!

LES: Hele anmeldelsen av The Road og se video her!

(lista fortsetter under traileren)

Dawn of the Dead (1978 og 2004)

Marte: Etter George A. Romero og John A. Russo sitt samarbeid med Night of the Living Dead, gikk duoen hver sin vei. Romero fortsatte med filmene Dawn of the Dead og Day of the Dead. Sammen med Night of the Living Dead ble filmene kjent som “Living Dead-trilogien” som er blitt en kultklassiker.

Dawn of the Dead er av mange ansett som den beste i trilogien. I filmen fra 1978 har zombie-epidemien spredt seg for alvor. De døde vil ikke dø etter å ha blitt smittet av en uforklarlig pandemi.

Vi følger en gruppe overlevende som har søkt tilflukt på et kjøpesenter. De har barrikadert seg inne i et forsøk på å holde horden av menneskespisende døde unna. Dette er ekte splatter på høyt nivå!

Det finnes forøvrig også en fabelaktig nyinnspilling av “Dawn of the Dead” fra 2004, som også byr på morbid underholdning.

Jeg elsker scenen der våre overlevende står på taket på kjøpesenteret og leker “zombie-bingo” og skyter ned levende døde som ligner på kjendiser. Jay Leno og Burt Reynolds? Pang, pang, splatt, splatt!

Mer zombier? Se kortfilmen Dødssone her!

(lista fortsetter under filmklippet)

Waterworld (1995)

Marte: Hva i all verden, tenker du kanskje nå. Og joda, det er kanskje litt flaut å putte Waterworld på andreplass på en hvilken som helst liste over filmer som er bra.

Filmen ble en økonomisk flopp da den kom i 1995 og ble Razzie-nominert for verste film, verste skuespiller og verste regissør.

Tross dette, så tør flere av Filmpolitiets redaksjonsmedlemmer å påstå at Waterworld er en fet film.

En oversvømt klode er en stilig setting for en overlevelsesfilm. Filtrere urin for å kunne drikke det på nytt? Ja, jeg tror på at det går an!

I 1995 var dessuten Kevin Costner fortsatt en kul actionhelt. Det stempelet har han tapt for lengst, men Waterworld byr likevel på massevis av stilig action!

Filmen er like underholdende i dag som den var i 1995. I alle fall nesten.

(lista fortsetter under traileren)

Battle Royale (2000)

Rune: I 1989 sprakk den japanske økonomien. Etter mange år med vill vekst krasjet Østens rike brutalt i en betongvegg.

Å vokse opp på 90-tallet i Japan var synonymt med bleke fremtidsutsikter. Hvilken fremtid fantes i et land som dette?

Dette er bakteppet til novellen og kultfilmen Battle Royale. Fortellinga handler om en skoleklasse som blir tvunget av regjeringen til å kjempe mot hverandre. Kun en person får komme ut av den bizzare konkurransen i live.

Årsaken? Jo, Japans ungdom er så udugelige og kommer til å kjøre landet i grøfta om de ikke har noe å frykte.

Filmen er brutal. Det er ikke snakk om å klippe vekk noe, lekke en demper på dødsangsten eller tone ned den menneskelige råskapen – slik som i The Hunger Games (11 års-grense i Norge).

Battle Royale har delt filmpublikummet i to. Den blir både hyllet som en av de viktigste filmene fra landet de siste årene, men også slaktet for sitt umenneskelige syn på livet. God film, men helvetes motbydelig, som Dagbladets anmelder sa i 2002.

For meg er filmen ikke bare en god overlevelsesthriller, den gjenspeiler også noe av tidsånden til det japanske samfunnet.

(legg inn dine favoritter i kommentarfeltet under traileren)