Denne uka har Birger Vestmo slaktet to filmer som omhandler enten a) fest eller b) rusmidler.

Terningkast 1: Scoreturen | Terningkast 2: Project X

Anmeldelsene har vakt intens debatt om hva som kreves av en god partyfilm. I ukas toppliste her vi plukket frem våre favoritter, slik at du vet nøyaktig hvilken film du skal se for å komme i feststemning.

Til hver film får du også en Spøotify-lenke til en av sangene på de respektive lydsporene.

Og vi vil selvsagt at du slenger inn dine favoritter (eller kanskje din egen liste) i kommentarfeltet helt nederst.

5:
Old School (2003)

Hvorfor skal man slutte å være ung? Det er det ingen grunn til syns Mitch, Frank og Bernard (spilt av henholdsvis Luke Wilson, Will Ferrel og Vince Vaughan).

De tre karene i tredveåra bestemmer seg for å gjennoppleve college-tiden, og starter et «frat house» (bofellesskap for studenter).

Todd Philips står for regi og har samarbeidet om manus. Han er kjent for blant annet The Hangover, så om du likte den er dette en varm søndagsanbefaling.

Går det bra med karene som forsøker å gjenoppleve studietiden? Nei. Er det morsomt? Åh, ja!

Spotify: Whitesnake – “Here I Go Again” (1982), fra albumet Saints & Sinners

(lista fortsetter under traileren)

4:
Almost Famous (2000)

Den semibiografiske filmen om en tenåringskribent som følger et av 70-tallets største rockeband for bladet Rolling Stone er kanskje ikke en typisk partyfilm. Men på turne med band som The Allman Brothers Band, Led Zeppelin, The Eagles, and Lynyrd Skynyrd var det alltid fest.

Patrick Fugit spiller godt den unge journalisten William Miller, som møter den ambisiøse groupien Penny Lane (Kate Hudson). Forøvrig den hittil beste rollen Hudson har spilt, om du spør meg.

Filmen når sitt høydepunkt under en husfest da Russell Hammond (spilt av Billy Crudup) klatrer opp på taket og erklærer “I’M ON DRUGS!”

Spotify: The Allman Brothers Band – “One Way Out”, live fra The Fillmore East i 1971

(lista fortsetter under klippet)

3:
Dazed and Confused (1993)

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var tyveåring på 70-tallet. I Dazed and Confused møter vi en rekke high school-elever, året er 1976 og det er siste skoledag før sommeren.

Spotify: Foghat – Slow Ride (1975), fra albumet Fool for the City – OBS: Spilles HØYT!

I en kåring i bladet ‘Sight and Sound’ i 2002 plasserte Quentin Tarantino denne filmen på sin liste over de ti beste filmene noen sinne.

Både Ben Affleck, Milla Jovovich og Matthew McConaughey er på rollelista, det er rart å se disse stjernene før karrieren tok av.

For å bruke ordene til Peter Travers, filmanmelder i Rolling Stone: – Høylytt, uraffinert, sosialt uansvarlig og helt uimotståelig.

(lista fortsetter under filmklippet)

2:
Superbad (2007)

Er det for tidlig å kalle dette en moderne klassiker? Jonah Hill og Michael Cera er begge hysterisk artige som bestevennene Seth og Evan i deres jakt på å miste jomfrudommen.

Den fortryllende Emma Stone i rollen som Jules inviterer dem på en hjemmefest hvor alle de populære damene er, de to nerdene ser sitt snitt til å legge en plan.

Ikke bare er selve festen godt filmet, men den usikre tenåringsangsten blandes med pinlige/hysteriske scener. Alle som har vært på fest før fylte 18 år kjenner seg igjen her.

Spotify: Rick James – “Bustin’ Out (On Funk)” (1979), fra andreplata Bustin’ Out of L Seven

(lista fortsetter under filmklippet)

1:
Deltagjengen (1995)

John Belushi kunne feste. Han var beryktet for sitt utagerende byliv, sitt enorme alkoholinntak og sin forkjærlighet for narkotika. På toppen av sin karriere i 1982 døde han av en overdose herion og kokain. Filmen som fikk karrieren til å gå opp i skyene var ironisk nok festfilmen National Lampoon’s Animal House (Deltagjengen på norsk).

En gjeng på et amerikansk «frat house» sliter med studiene, og den onde rektoren truer med å kaste dem ut av universitetet. Hva gjør gutta? Jo, de fester!

Sammen med Kentucky Fried Movie fra 1977 etablerte filmen en egen sjanger – gross out-filmer – hvis mål var å sjokkere kinogjengere med lavpannehumor og nakenhet.

Konseptet fungerte, filmen tjente inn sitt opprinnelige budsjett over 50 ganger. Utover 80-tallet ble gross out-filmer den vanligste formen for komedier fra Hollywood, og John Belushi satte sitt spor i filmverdenen selv om hans filmkarriere fikk en brå og brutal slutt.

Helt til slutt må jeg be deg om en tjeneste, se filmklippet og gjenta etter meg: “Toga, toga, toga, Toga, Toga, TOGA, TOGA, TOOOGGAA!”

Spotify: Sam Cooke – “Twistin’ The Night Away” (1962)

(legg inn dine favoritter i kommentarfeltet under klippet)

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.