Hollywood har lært. Wrath of the Titans er bedre enn den likegyldige forgjengeren Clash of the Titans.
Historien, universet og figurene er mer eller mindre de samme, men følelsen av å være med på et skikkelig eventyr er større. Regissør Jonathan Liebesman har laget en film som forsøker å gjøre alt større, tøffere og bedre enn sist gang.
Effektene er fantastiske, Sam Worthington gjør en bedre hovedrolle og små innslag av humor fungerer også. Dette er rett og slett gøy å se, bare ikke heng deg opp i historien og dialogen. Da mister filmen sin appell.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Clash of the Titans!
Maktkamp i gudeverden
Halvguden Persevs (Sam Worthington) forsøker å leve et rolig liv som fisker. Men det brygger opp til maktkamp i gudeverden, som mister stadig mer kraft på grunn av folkets manglende gudetro.
Dødsguden Hades (Ralph Fiennes) og Zevs sønn og Persevs’ bror, krigsguden Ares (Édgar Ramirez), fanger gudekongen Zevs (Liam Neeson).
Deres plan er å tappe ham for hans siste gudekrefter for å løslate titanen Kronos fra titanfengselet i underverden. Persevs må ut på reise for å redde faren og forhindre Kronos fra å slippe fri.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Immortals!
Sverd og sandaler
Jeg skal være den første til å innrømme at historien ikke akkurat er ren poesi. Det kan faktisk virke som at denne delen av filmen er underordnet.
Her er fokus på effektfull gudeaction, med sverd og sandaler i skjønn forening med drager, kykloper og titaner. Hvem bryr seg om dialogen ikke akkurat er Shakespeare?
Filmen ser ut som et fantastisk dataspill. I likhet med forgjengeren, vekker det også her sterke assosiasjoner til God of War III, spesielt i den mildt sagt imponerende sluttakten.
Kanskje er dataspillende tenåringer også filmens fremste målgruppe. Dem vil den nå!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
En flinkere skuespiller
Jeg har lenge vært skeptisk til Sam Worthington, som jeg synes har vært en kjedelig skuespiller uten særpreg. Han er bedre her. Han har blitt en flinkere skuespiller. Jeg har også sett såpass mye til ham at jeg kanskje er blitt vant til hans litt flate skuespill?
Han har drahjelp av solide klasseskuespillere som Neeson og Fiennes. Toby Kebbel og Bill Nighy er filmens komiske ingredienser som henholdsvis halvguden Agenor og smed og metallurgi-guden Hefaistos.
Begge virker litt malplasserte i sine roller, men er likevel artige innslag. Rosamund Pike har overtatt i rollen som Andromeda, men har alt for lite å gjøre.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av God of War III!
Stilig tøys
Wrath of the Titans kunne helt sikkert vært en enda bedre film om man hadde konsentrert seg like mye om historien som om filmens visuelle stil.
Men effektene er faktisk verdt billetten. Jeg likte best en fantastisk labyrint-sekvens, en kyklopjakt på en hemmelig øy og det lavasprutende møtet med Kronos.
Jeg ble underholdt overraskende godt, tatt i betrakning hvor lunken jeg var til forgjengeren.
Jada, dette er tøys, men det er stilig tøys!
