Den kinoaktuelle sci-fi-komedien Iron Sky forteller om hvordan nazistene flyktet til månen fra en hemmelig base i Antarktis da de tapte krigen i 1945, for så å hente seg inn i en koloni på månens mørke siden for å returnere til jorda i 2018.
ANMELDELSE: Iron Sky
Selv om ideen til filmen ble unnfanget i en finsk sauna i 2005, er ikke filmens bakgrunnshistorie så original som man kanskje skulle tro.
Da jeg møtte månenazi-regissøren, Timo Vourensola, i Berlin fortalte han at filmens bakgrunnshistorie var bygget på mange eksisterende konspirasjonsteorier om nazistenes flyvende tallerkener, hemmelige base i Antarktis, og kolonisering av månen og Mars.
– Det er alt en del av bakgrunnshistorien. Men i filmen befinner vi oss i 2018 så vi har vår egen futuristiske distanse.
«Hva i all verden?» tenker du sikkert, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg deler oppfatningen. Men la meg uansett presentere deg for historiene bak filmen, «sannheten» bak månenaziene!
Konspirasjon 1: Flyvende nazitallerkener
I Iron Sky kjører nazistene rundt med flyvende tallerkener og rom-zeppeliner. Utgangspunktet for dette er konspirasjonsteorier om Tysklands hemmelige våpenprogram under krigen.
Dette vet vi
Tyskland hadde et omfattende luftvåpenprogram under 2. verdenskrig. Flyprodusenten Messerschmitt var i 1941 de første i verden til å utvikle fly med jetmotorer. I 1942 lagde tyskerne V-2-raketten, verdens første langdistanserakett med flytende drivstoff, som gjorde det mulig å bombe London fra det europeiske fastland.
Det er også kjent at tyskerne, mot slutten av krigen, jobbet på de interkontinentale ‘Amerika Rakete’ som skulle kunne nå New York fra Tyskland, men disse ble aldri ferdig. Det fantes også planer om å lage et jetfly av tre, som ikke ville dukke opp på radarer, samt en masse andre obskure ideer som aldri forlot tegnebrettet.
Da Tyskland kapitulerte importerte USA store deler av SS-ingeniørene som hadde jobbet på V-rakettene. Hovedingeniøren bak V-2 og ‘Amerika Rakete’, Wernher von Braun, ble ansatt i NASA og utviklet bæreraketten Saturn V som i 1969 bidro til å lande mennesket på månen.
Men hva om…
Nazi-Tysklands ville ambisjoner og hemmeligholdte våpeneksperimenter har fostret mange teorier og myter. En av de største er at nazistene på 30-tallet utviklet flyvende tallerkener.
Nettstedet SteveQuayle.com kan fortelle deg at det er litt uenigheter rundt hvordan nazistene fikk tak i teknologien bak flyvende tallerkener. Enten lærte nazikulten Vril-losjen seg å lage flyvende tallerkener fra en krasjlandet UFO, eller så fikk de telepatiske instrukser fra romvesen i Aldebaran-solsystemet.
Men innen 1934 hadde de hvertfall Vril-losjen angivelig klart å lage et UFO-formet antigravitasjonsfartøy, kalt Vril 1.
Det skal ikke ha vært stor interesse blant tyskerne før Viril-losjen lagde en ny flyvende tallerken, RFC-2 med forbedret drivsystem. Da startet SS sitt eget forskningsprogram på flyvende tallerkener for å utvikle fri-energi-teknologi som ikke trengte drivstoff.
Året etter stod Haunebu 2 klar som skulle være i stand til å reise til månen. Begge Haunebu-skipene hadde selvfølgelig også laserkanoner.
Etter krigen kom amerikanske tropper over den hemmelige teknologien og tok den med seg i skjul tilbake til USA, som i dag besitter flyvende tallerkener med laserkanoner.
På den andre siden
Professor i religionsvitenskap, Asbjørn Dyrendal, mener at teorien om flyvende nazitallerkener ikke er veldig utbredt i konspirasjonsmiljøer.
– Du fant en del av det i esoterisk nazisme (forbeholdt en utvalgt krets ,journ.anm.) og dermed også i andre deler av subkulturer med høyst alternativ virkelighetsforståelse, spesielt de med ufologisk interesse. Ikke ekstremt mye, men populært nok til at det har oppnådd bred spredning i moderne konspirasjonskultur som «interessant fortelling». Uten at folk nødvendigvis tror det er sant.
Konspirasjon 2: Hemmelig base i Antarktis
I den første traileren til Iron Sky ser vi at nazistene i 1945 flykter til månen fra en hemmelig base i Antarktis. Det mest interessant med denne konspirasjonsteorien er kanskje at den hemmelige nazibasen angivelig skal ligge i norske Dronning Maud Land.
Dette vet vi
19. januar 1939 ankom det tyske hangarskipet MS Schwabenland kysten av Dronning Maud Land (som Norge hadde annektert 5 dager tidligere) og begynte å plassere flagg ut på isen. Det nyervervede området fikk navnet Neuscwhabenland etter skipet.
Tyskland importerte 200.000 tonn hvalolje årlig fra Norge og ønsket å være selvforsynte. Ikke minst fordi de snart skulle gå i krig. De var også angivelig på utkikk etter mulighetene for å bygge en marinebase der.
Den hemmelige ekspedisjonen ble oppdaget av norske hvalfangere som sladret til Norge, og Tyskland måtte avslutte sine koloniseringsplaner.
Hva som skjedde i årene etter, da Norge lå under tysk kontroll, er derimot usikkert.
Men hva om…
Teorien på BeyondWeird.com tar utgangspunkt i at nazi-Tyskland sendte ut en rekke ekspedisjoner fra, det da apartheid-totalitære Sør-Afrika, til Antarktis i årene før andre verdenskrig. Enkelte vil hevde at denne utforskningen begynte allerede i 1873.
Her skal de ha kartlagt og annektert et område på 370.000 kvadratkilometer, kalt Neuschwabenland, og funnet varme kilder og dyrkbar mark langt inne i isødet. Dette området skulle være i dagens Dronning Maud Land.
Nazistene skal så i all hemmelighet ha sendt 4000 mann bestående av vitenskapsfolk, arbeidere og ingeniører til Neuschwabenland for å bygge den underjordiske byen Ny Berlin, også kjent under kodenavnet Base 211.
Sommeren 1936 skal Base 211 ha hatt en nesten 100% operativ flyvende tallerken.
Ny Berlin ble isolert fra resten av det tredje riket under krigens siste dager. Og det er splid om hva som skjedde i etterkrigsårene. Noen vil hevde at innbyggerne flyktet til Argentina, andre til månen, noen til jordas indre og noen mener nazistene styrer verden fra sin hemmelige Base 211 den dag i dag.
På den andre siden
Seksjonsleder for miljøforvaltning ved Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad, avkrefter mulighetene for at det finnes en hemmelig nazibunker i Dronning Maud Land.
– Jeg vil si muligheten er nærmest lik null.
Njåstad forteller at forsyningsstrømmen som kreves for å etablere og opprettholde en permanent base på Antarktis er så stor at det ikke er mulig å gjøre dette uten å tiltrekke oppmerksomhet.
Selv ikke under den kalde krigen klarte Sovjet eller USA å etablere en hemmelig base på Antarktis uten av motparten fikk vite om det.
Men det er kanskje håp for nazibaseteorien tross alt. For Njåstad forteller at stasjonene som ble bygd i etterkrigsårene ble bygd langs kysten hvor det er store snøfall og ligger nå langt under overflaten.
Så rent hypotetisk, dersom nazistene klarte å bygge en base i Dronning Maud Land i all hemmelighet på 40-tallet, så hadde det ikke vært spor etter den i dag?
– Hvordan kan man svare på et slikt spørsmål?
Artikkelen fortsetter under traileren med Antarktis-basen:
Konspirasjon 3: Kolonisering av månen
Noen av filmens beste scener utspiller seg på nazistenes dieselpunk-aktige månebase. Hvor teknologisk og kulturell utvikling har stått stille i 70 år. Men skal vi tro konspirasjonsteoretikerne er dette faktisk en forenklet versjon av «sannheten».
Dette vet vi
14. september 1959 landet den sovjetiske Luna 2-proben på månen. Dette var første gang man fikk muligheten til å observere månen uten å måtte kikke i teleskop fra jorda.
Ti år senere landet amerikanerne Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen i Apollo 11. Og i de følgende årene fram til 1972 ble det gjennomført seks nye månelandinger. Til tross for utallige planer om månebaser har vi ikke satt våre ben på månen siden dette.
Amerikanerne var med andre ord de første og eneste menneskene som har vært på månen, eller kom nazistene dem i forkjøpet med 27 år?
For hva om…
Den bulgarske fysikeren Vladimir Terziski hevder nemlig at tyskerne landet på månen allerede i 1942.
De skal ha ankommet med et Haunebu 2-skip og begynt å borre etter vann. Innen 1945 skal de ha hatt en operativ base på månen, som ble forsynt fra den hemmelige romkontrollbasen på Antarktis.
Men de var ikke lenge alene, for tidlig på 50-tallet skal amerikanere og russere ha kommet på besøk med UFO-teknologien de hadde hentet fra det kapitulerte Tyskland. De var bare på besøk denne gangen, men skal på 1960-tallet ha etablert en felles permanent base på månen som nå har en befolkning på 40.000 mann.
Tyskerne skal også ha lagd enda en type flyvende tallerken, Haunebu 3, som forlot Tyskland en måned før krigen var tapt for å kolonisere Mars. Turen tok hele 8 måneder, mens USA/Sovjet og Vatikanets UFOer kun skal ha brukt et par dager.
På den andre siden
Seniorrådgiver for Romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, stiller seg skeptisk til mulighetene for at nazistene kan ha en hemmelig base på månen.
– Vi har jo sonder som går rundt månen hele tiden, så om det hadde vært noe der så hadde vi sett det.
Han forteller at hele månen er kartlagt ned til minste detalj. Og bildene vi har er så høyoppløselige at vi til og med kan se fotsporene fra månelandingen i 1969.
– Dersom noen hadde landet der hadde vi sett avtrykkene i bakken.
En dritbra film
Jeg skal ikke konkludere med noe bombastisk her. Det finnes jo de som mener at vi ikke har vært på månen i det hele tatt også.
Uansett om bakgrunns»historien» holder vann eller ikke; Iron Sky er en dritbra film!