Sniktitt: Sorcery

Sorcery gjorde seg bemerket under E3-messen i 2010 som et av de få Playstation Move-spillene som ikke bare var det samme gamle småspillet vi hadde spilt på Nintendo Wii siden 2006.

Dette skulle være et fullstendig eventyr med fortelling og et dypt kampsystem med mange muligheter.

Markedsføring og salgsgimmicker er noe jeg har veldig lite tiltro til, så jeg ble svært forbauset da jeg satte meg ned med det for første gang.

Jeg kunne løpe fritt, rulle rundt, utforske og styre kameraet slik jeg selv ville ha det. Wow, dette var jo akkurat som et «skikkelig» spill.

Selv om kampsystemet i likhet med andre bevegelsesspill har en tendens til å tvinge frem febrilsk vifting, er det jeg har sett av Sorcery et godt utgangspunkt for et fortryllende eventyr.

Frisk fantasy

Fortellingen i Sorcery er satt til en lys og koselig fantasyverden med en gjennomført karikert og lystig stil som virkelig vekker min appetitt som spiller.

Spill som Kameo: Elements of Power, Overlord og Fable ser ut til å være mulige inspirasjonskilder bak settingen og den grafiske stilen.

Man spiller som den unge og høylytte magikerlærlingen Finn, som kunne vært hentet ut fra en hvilken som helst klisjefylt barnefilm. Han har alltid en smart kommentar på lager og trøbbel venter som regel rundt neste hjørne.

Historien beveger seg fra et søtt mikroeventyr for å bli kjent med figurene, til det episke motivet som skal drive oss gjennom hele spillet i et jevnt og godt tempo.

Selv om figurene kan virke relativt platte og generiske for et voksent publikum, tror jeg hovedfigurenes personlighet og humor vil slå an blant de yngre, som tross alt er den mest aktuelle målgruppen.

ANMELDELSE: Kingdoms of Amalur: Reckoning – Dette eventyret har du opplevd før.

(sniktitten fortsetter under traileren)

Gode ideer, vonde håndledd

Det å bevege seg i Sorcery er enkel og velfungerende oppgave. Du har fri kontroll over hvor du vil springe og hvor du vil kameraet skal befinne seg. Dette er på ingen måter eksepsjonelt, men holder tritt med moderne standarder for hvordan det skal gjøres.

For å trylle vifter man selvfølgelig Move-pekeren mot skjermen, og i tillegg til å kunne skyte hvor man vil, er det også mulig å skru skuddene for å komme rundt gjenstander.

Presisjonen er innenfor de rammene vi har lært å forvente av kommersielle bevegelsessensorer, så frustrasjonsmomenter er det mer enn nok av.

Jeg fikk ikke prøvd ut de mektigste formlene, men likevel nok til å se hva slags finurligheter kampsystemet har å tilby.

Skyter man gjennom flammer får man flammekuler som både kan brukes til å sette fiender i full fyr og til å brenne opp gjenstander som skjuler skatter.

Ved hjelp av isformler kan man fryse fast fiendene før man så knuser de enten ved bruk av annen magi, fysisk makt eller et superangrep; mulighetene er mange.

Problemet med kampene er derimot at man møter for mange fiender i et for høyt tempo til at man virkelig skal kunne dra nytte av elementenes kreative muligheter. Det enkleste er ofte det beste, spesielt når fem sinte troll kommer stormende mot deg.

Dette fører til at kampene i stor grad blir utkjempet gjennom tilfeldig vifting som både skader opplevelsen og håndleddet.

(sniktitten fortsetter under bildene)

Alkymi for alle pengene!

I tillegg til magi har også spillet et fokus på magiske eliksirer som spilleren kan drikke både i og utenfor kampsituasjoner.

For å drikke eliksiren må spilleren først riste på Move-pekeren til den får rett farge, for så å føre den opp mot munnen som en flaske.

Av en eller annen mystisk grunn er dette en veldig tilfredsstillende ting å gjøre, og hver bidige gang klarte pekerens fristende farger å lure meg til å åpne munnen for å drikke.

Alkymiens rolle i Sorcery er både som en akutt livredder i kamp og som et permanent utviklingssystem.

I likhet med spill som The Elder Scrolls IV: Oblivion må man eksperimentere med ulike ingredienser. Hver kombinasjon gir en unik drikk, som gir din figur permanente oppgraderinger.

Dette kan være alt fra en prosentvis økning i skade for en bestemt trylleformel til helt nye evner, som det ikoniske ‘you shalt not pass’-slaget fra Ringenes Herre: Ringens Brorskap.

ANMELDELSE: Kinect Star Wars – Helt midt på treet.

Actioneventyr og rollespill har en tendens til å gi spilleren latterlige pengesummer de aldri får bruk for. I Sorcery er omtrent alt man finner viktig, fordi man enten kan bruke dette direkte i sine eliksirer, eller til å kjøpe nødvendige råvarer.

Det virker med andre ord som om spillet har et godt og balansert økonomisk system hvor spillere som tar seg bryet med å finne bortgjemte skatter blir belønnet med en sterkere figur.

(sniktitten fortsetter under bildet)

Interaktivt

Det jeg liker aller best med Sorcery er at alle de fysiske interaksjonene er godt gjennomførte. Man må lage en spiralbevegelse for å åpne kister, en sidebevegelse for å åpne dører og en sirkelbevegelse for å reparere ødelagte gjenstander.

Dette er ikke et småspill til Move som bare handler om å vifte, ei heller et actioneventyr med påtvungne bevegelseskontroller. Sorcery ser ut til å være hele pakka. Altså et underholdende actioneventyr med alle viktige komponenter representert.

Personlig har jeg lite til overs for vifting, men ble likevel underholdt av å utforske både fortellingen og de nydelige og varierte landskapene.

Det gjenstår derimot å se hvorvidt kampsystemet blir mer tolerabelt etter hvert som man får tilgang på mektigere magi.

Uansett er dette virkelig et spill å holde utkikk etter både for dem som sulter etter et koselig actioneventyr, eller som bare har lyst å leke Harry Potter i stua.

Sorcery kommer ut i norske butikker 23. mai i år, har du troen på at dette Move-spillet vil fungere? Legg inn dine synspunkter i kommentarfeltet.