Det er lenge siden jeg gledet meg til en Luc Besson-film.
Joda, barnefilmene om Arthur og minimoyene var underholdende nok, men det er lenge siden den franske regissøren bergtok meg med Det store blå, Nikita, Léon og Det femte element.
The Lady virket imidlertid annerledes enn de mange B-filmene han har skrevet og produsert de siste årene. Dette er nemlig et portrett av den burmesiske opposisjonspolitikeren Aung San Suu Kyi.
Det er en vakker og velment film, men den er også, til tider, drepende kjedelig.
LES OGSÅ: Anmeldelsene av Arthur og minimoyene, Arthur og Maltazards hevn og Arthur 3 og De to verdener!
Blodig opprør
Filmen forteller om hvordan Aung San Suu Kyi forvandles fra en gift tobarnsmor i Oxford til politisk aktivist i hjemlandet.
Hun reiser dit i 1988 for å besøke sin syke mor, og havner midt i et blodig opprør. Rangoons intellektuelle flokker til henne fordi de ser henne som den beste muligheten til å få innført demokrati i Burma.
Aung San Suu Kyi går nølende til oppgaven, og slites mellom kjærligheten til sin familie og lojaliteten til Burma.
LES OGSÅ: Luc Besson på Blu-ray!
For stor respekt?
Dette føles som en oppramsing av de viktigste begivenhetene i Suu Kyis liv, og selv om de er dramatiske nok, er det tilsynelatende ikke nok til å fylle en hel film.
Det kan virke som om Besson og manusforfatter Rebecca Frayn har så stor respekt for sitt subjekt, at de ikke har turt tilføre verken filmen eller figuren større dramatiske virkemidler.
Det skulle de kanskje gjort for å fortelle om noen som har tilbragt 15 av de siste 21 årene i husarrest.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mangler forståelse
Michelle Yeoh har den rette fremtoningen og utseende. Hun er troverdig som Suu Kyi. Men hun makter ikke formidle hennes motiver.
I filmen kan det se ut som at hennes eneste kvalifikasjon for å bli Burmas frihetsgudinne er å være datter av sin far, en general som ble myrdet i 1947. Hvorfor hun likevel tar på seg den digre oppgaven og er villig til å ofre så mye, får jeg ikke særlig stor forståelse for gjennom filmen.
David Thewlis er best som hennes britiske ektemann Michael Aris, og mye av filmen dreier seg om hvordan de forsøker å holde kontakten på tross av et diktatur som holder dem fra hverandre.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Luc Besson-produserte Taken, From Paris With Love og Colombiana!
Klovnejunta
Den burmesiske militærjuntaen skildres som en gjeng klovner, med klare paralleller til hvordan Kim Jong-Il ble fremstilt i South Park-skapernes hysteriske Team America: World Police.
Jeg har ikke noe større behov for å se dem som hyggelige og reflekterte mennesker, og kanskje er bildet ikke langt unna sannheten, men de fremstår som en gjeng nisser som jeg ikke helt forstår hvordan har kommet til makten.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Laget for tidlig?
The Lady er laget med alle gode intensjoner, og Besson har gjort mye fint filmatisk, med flere av sine gamle samarbeidspartnere, som Thierry Arbogast bak kamera og Eric Serra som komponist av filmmusikken.
Men filmen kjeder meg. Historien er for dårlig, til tross for all historisk dramatikk. Og jeg undres på om Besson har laget filmen sin for tidlig. Aung Sang Suu Kyi er ennå ikke ferdig med sitt livsverk.
Veien er lang mot endelig demokratisering av Burma, og det er først nå kampen for alvor kan begynne.
