Å jobbe i spillbransjen er neimen ikke like lett alltid. Etter å ha jobbet og slitt med et prosjekt i flere år, kan det vise seg at kritikerne ikke liker det du har strevd sånn med.
Eller mye verre: Ingen vil bruke pengene sine på det. Dette kan få store konsekvenser, da mange spill idag har så store budsjetter at bare et mislykket prosjekt kan være nok til å velte hele selskapet!
Det kan være mange grunner til at et spill blir en flopp. Hvis man knapt har noe penger å bruke på markedsføring, kan det være vanskelig å få solgt spill som er litt utenom det vanlige. Det genialt merksnodige plattformspillet Psychonauts(2005) led f.eks denne skjebnen.
Det er også lurt å velge utgivelsesdato med omhu. Gir man f.eks ut et sært lite spill samtidig som et spill i Call of Duty-serien er det å be om trøbbel.
Like fullt er som oftest grunnen til at noe blir en flopp en ubestridelig mangel på kvalitet. Denne topp 5 listen gir deg alt fra et ubrukelig rullebrett til en ubrukelig spillhjelm.
The Last Express (1997)
Er du bare litt spillinteressert har du nok hørt om Prince of Persia-spillene. Sjansen er derimot stor for at du aldri har hørt om The Last Express. Den verdenskjente prinsen og dette obskure eventyrspillet har imidlertid samme opphavsmann, amerikaneren Jordan Mechner.
The Last Express er et eventyrspill som finner sted på den legendariske Orientekspressen, bare noen få dager før utbruddet av første verdenskrig. Mord, romantikk og storpolitikk er bare noen av stikkordene.
The Last Express gjorde noen spenstige designvalg. Spillet er en av svært få som foregår i sanntid(«realtime»). Dette betyr at hendelser finner sted uavhengig om du er til stede eller ikke. Fordelen med dette er en økt realisme.
Ulempen er at hvis du tilfeldigvis er på et annet sted i toget når noe viktig skjer, så får du det ikke med deg! Dermed risikerer man å gå glipp av viktige deler av historien. I min tid med spillet opplevde jeg ganske ofte at jeg skjønte fint lite av hva som foregikk.
Spillet ble laget ved hjelp av en prosess kalt «rotoscoping», der man filmet skuespillere i levende live, for deretter å «tegne» oppå. På denne måten fikk man den meget spesielle grafikkstilen du kan se ovenfor.
The Last Express fikk stort sett positive anmeldelser, men fem års arbeid resulterte kun i 100 000 solgte eksemplarer. En medvirkende årsak kan ha vært at markedsavdelingen til utgiveren sluttet noen uker før spillet ble gitt ut!
Spillet er idag å få kjøpt hos en rekke digitale spillbutikker for en billig penge. Nylig ble det offentliggjort at spillet skal komme ut på nytt til Iphone og Ipad, og det snakkes om en filmversjon også. Kanskje The Last Express endelig blir en suksess?
uDraw (2010/2011)
Det sies at det er vanskelig å spå om fremtiden, og det fikk spillutgiveren THQ smertelig erfare.
Selskapet, som er best kjent for wrestlingspill og Saints Row-spillene, prøvde seg på noe nytt og friskt med tegnebrettet uDraw.
Først gikk eksperimentet riktig så bra. På Nintendo Wii var det et marked for tegnebrettet, og THQ gjorde markedsundersøkelser som tydet på at dette ville selge som hakka møkk på Xbox 360 og Playstation 3. Spillpressen var også positivt innstilt, men det hjalp så lite.
Det amerikanske spillfirmaet endte opp med 1.4 millioner tegnebrett som samlet støv på lageret, og rundt 100 millioner dollar gikk fløyten. Selskapet holdt på å gå over ende, og toppsjefen i THQ endte opp med å kutte lønna si med femti prosent.
Anmeldelse: Saints Row: The Third
THQ holder foreløpig koken da det siste spillet i Saints Row-serien solgte bra. Deres mest spennende prosjekt for tiden er inSANE, som etter planen skal komme ut i 2013. Spillet skal være et skrekkspill, og mannen bak er Guillermo del Toro(Hellboy-filmene, Pan`s labyrint).
Tony Hawk: Ride (2010)
Jeg har aldri vært noen stor fan av bevegelseskontrollere. Ofte fungerer det bare sånn halvveis, og nesten like ofte fungerer det ikke i det hele tatt. Et av de mest ubrukelige eksemplene er Tony Hawk: Ride.
Anmeldelse: Skate 3
Noen i spillselskapet Activision fikk den geniale ideen at de skulle bygge en kontroller formet som et skateboard. Det skulle bli akkurat som å kjøre et skateboard på ordentlig! Eller kanskje ikke..
Det gikk som det måtte gå. Brettets sensorer kunne bli utløst av nærmest hva som helst, og det var klin umulig å «styre» skateren samtidig som man skulle utføre triksene. For en lang og underholdende demonstrasjon av spillet anbefaler jeg en titt her.
Utgiveren ante nok uråd, for svært få i media fikk spillet tilsendt på forhånd slik man vanligvis gjør i spillbransjen. Ryktet om at dette var usedvanlig elendig spredde seg fort, og en av spillbransjens mest suksessfulle serier var på vei ned stupet.
Activision nektet å gi opp sin «nyskapende» skateboard-kontroller, men oppfølgeren Tony Hawk: Shred(2010) gjorde det enda verre. I løpet av den første uken spillet var til salg i Usa, solgte spillet bare 3000(!) eksemplarer.
Anmeldelse: Kid Icarus Uprising(3DS)
Nå er hele spillserien satt på vent, og i et anfall av desperasjon og/eller akutt nostalgi kommer istedet Tony Hawk`s Pro Skater HD nå i juli. Dette er en samling av de beste brettene fra de to første Tony Hawk-spillene, og blir gitt ut digitalt til Xbox 360 og Playstation 3.
Virtual Boy (1995)
Kunne du tenkt deg en spillmaskin som gir deg vondt i hodet, sliter ut øynene dine og har bare to farger?
Da er du heldig, for en slik spillmaskin eksisterer faktisk! I 1995 ga Nintendo nemlig ut sin største fiasko Virtual Boy. Dette var ikke en konsoll man koblet til tv-en eller en håndholdt maskin, men kan best beskrives som en futuristisk hjelm du plasserte på hodet(se video).
På dette tekniske vidunderet kunne du spille spill som Mario`s Tennis, 3D Tetris og Nester`s Funky Bowling. I tillegg til de nevnte problemene, var 3D effekten Nintendo skrøt sånn av heller tamme greier. Grafikken var også altfor enkel til å imponere spillere som hadde gledet seg til den neste generasjonen med spillkonsoller.
Anmeldelse: Playstation Vita
Virtual Boy ble aldri gitt ut her i Europa, og kun 800 000 eksemplarer ble solgt på verdensbasis.
E.T the Extra Terrestrial (1982)
Den udiskutabelt største floppen i spillhistorien er dette spillet som ble gitt ut til spillmaskinen Atari 2600 i desember 1982.Spillet var meget løst basert på Steven Spielberg-filmen med samme navn.
E.T var en kjempesuksess på kino, og Atari punget ut med mellom 20 og 25 millioner dollar for spillrettighetene. Atari hadde det travelt, og spilldesigneren Howard Scott Warshaw måtte forte seg å programmere spillet slik at det ble klart til juletider!
I det ferdige spillet må romvesenet E.T samle sammen deler til en intergalaktisk telefon slik at han kan «ringe hjem», som de sier i filmen. E.T må lete etter delene i hull i bakken, og her var det ganske så enkelt å sette seg fast!
Spillet solgte 1.5 millioner eksemplarer, men mellom to og tre millioner kopier råtnet på lageret. Spillet var et massivt tapsprosjekt for Atari, da de totale kostnadene ble på 125 millioner dollar. Det hevdes at alle de usolgte spillkassettene ble dumpet i en landfylling i New Mexico!
E.T har også fått skylden for å ha startet den massive krisen som den amerikanske spillindustrien opplevde i 1983. Det har også den tvilsomme æren av å ha startet trenden med å lage elendige spill basert på filmer.
Kilder: Wikipedia, eurogamer, Jordanmechner.com, insidegamingdaily.com, giantbomb.com, joystiq.com