Johnny Depp og Tim Burtons siste samarbeid er en skuffelse. Dark Shadows ser fantastisk ut, og har flere fine skuespillerprestasjoner.
Men handlingen er lite oppsiktsvekkende. Det vekkes ingen sterke følelser i meg, filmen sklir forbi uten å gjøre nevneverdig inntrykk.
Den er ikke spesielt morsom, den er ikke spesielt skremmende, den er bare rett og slett litt kjedelig. Og jeg er blitt vant til å kreve mye mer fra Depp og Burton.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Depp & Burtons Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street!
Levende (død) begravd
Johnny Depp spiller rikingen Barnabas Collins, som i 1876 blir gjort til vampyr av en sjalu heks og levende (død) begravd i Collinsport på den amerikanske østkysten.
I 1972 blir han gravd opp av veiarbeidere, og returnerer til familiens gods, bare for å oppdage at både familien og godset har forfalt, mens heksa Angie (Eva Green) er byens boss.
Barnabas starter kampen med å gjenopprette familiens posisjon.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Depp & Burtons Alice In Wonderland!
Kalkulert kitsch
Rent filmatisk er det lite å sette fingeren på. Tim Burton gir oss drømmende visjoner som kan minne om billedbruken i Sleepy Hollow.
Filmens gods er en egen figur, med store haller, trapper og skjulte rom.
Persongalleriet er sterkt karikert, med detaljrike kostymer og tupeer. Alt føles som kalkulert kitsch.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Gjenbruk av gamle triks
Johnny Depps fremstilling av Barnabas Collins virker som et amalgam av flere av hans kjente figurer. Man kan spore både Jack Sparrow, Kemp fra The Rum Diary og Sweeney Todd i Barnabas.
Depp ser ut som en voksdukke gjennom hele filmen, akkurat som han gjorde som Willy Wonka og Mad Hatter. Jeg liker fremdeles å se Depp på kino, men føler det er vel mye gjenbruk av gamle triks i Dark Shadows.
Da er det gøyere å se Michelle Pfeiffer igjen som Barnabas’ slektning Elizabeth Collins Stoddard, og Chloe Grace Moretz som hennes vampete datter Carolyn.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Depps Cry-Baby!
Ikke Burton på sitt beste
Handlingen i filmen virker merkelig blass. Filmen er basert på en gammel tv-serie, og det kan være at Burton og hans manusforfattere Seth Grahame-Smith og John August har vært opptatte av å blidgjøre fansen ved å inkorporere så mye som mulig fra kilden?
Det virker å være mange elementer her som ikke er viktig for hovedhistorien. Blant annet får vi en avsløring om en av de yngste figurene mot slutten av filmen som virker komplett umotivert.
Dark Shadows representerer ikke historieforteller Tim Burton på sitt beste.
