Kampen mellom religioner er utgangspunktet for regissør Nadine Labakis dramakomedie Hva gjør vi nå?
Alvorstyngede øyeblikk er ikke til å unngå, men Labaki blander inn mørk humor for å fremheve absurditeten i konflikten.
Det fungerer ofte fint, og gjør dette til en tragikomisk opplevelse. Om dette ikke akkurat er en latterfest, så er det i alle fall et friskt blikk på en stadig like aktuell problemstilling.
Ukonvensjonell fredskamp
Handlingen foregår i en liten libanesisk landsby, der kristne og muslimer bor side om side.
Nå truer konflikter utenifra å forstyrre den hårfine balansen i byen, og noen av kvinnene går sammen for å opprettholde freden med ukonvensjonelle midler.
Blant annet kan et omreisende følge av ukrainske burleskdansere være et våpen for fred.
Problematisk forelskelse
Regissør Nadine Labaki spiller en viktig rolle i filmen, slik hun også gjorde i regidebuten Karamell fra 2007.
Hun spiller den smellvakre kristne jenta som er forelsket i den muslimske mannen, noe som blir problematisk ettersom spenningen mellom folkegruppene eskalerer.
Dette kan i utgangspunktet oppfattes som en slags libanesisk versjon av Romeo og Julie, altså, men det blir mindre viktig senere i filmen. Kanskje skulle Labaki kjørt løpet fullt ut her og satset på kjærligheten for å få meg skikkelig engasjert.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Leker med mørk historie
Jeg liker noen av Labakis formgrep i filmen, der det plutselig brukes sang, dans og koreografi.
Hun innfører også uventede elementer for å skape kontraster, blant annet i landsbyens møte med moderne teknologi.
Hun tør leke innenfor rammene til en ganske mørk historie, og det gjør den mer attraktiv og tilgjengelig.
Kjemper for steinhaug
Hva gjør vi nå er nydelig filmet i sandblåste omgivelser.
Landsbyen ligger praktisk talt på en steinhaug, og med nordiske øyne kan det være vanskelig å se hvorfor noen vil bo der, men det er hjemmet til disse figurene, og de er villige til å kjempe for det.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Smarte kvinner, aggressive menn
Persongalleriet er såkalt fargerikt. Det er kvinnene som er de smarte i denne filmen. Mannfolka skildres som aggressive, innbitte, religiøse fanatikere.
En omvendt historie ville selvsagt vært umulig å lage, så vi som er menn får bare smile overbærende. Det er uansett artig å se hvordan kvinnene finner stadig nye metoder for å kjøle ned byens mannlige befolkning og holde dem i sjakk.
Hva gjør vi nå? har sine interessante sider. Filmen bare øker min oppfatning av at religion er roten til mye vondt, og at verden blir et bedre sted den dagen folk slutter å ta sin gudstro så seriøst. Lykke til, verden!
