Den franske filmen Tomboy handler om et barn i en kjønnsidentitetskrise, kanskje uten å være bevisst på det selv.
Denne historien fortelles med et godt øye for barns oppvekst, mekanismer i en ung vennegjeng, og med overraskende gode prestasjoner fra ferske skuespillere.
Regissør Céline Sciamma kan ha hatt utrolig flaks med rollebesetningen, men jeg velger å tro at hun er en svært dyktig regissør. Det bærer også resten av filmen preg av!
Ser ut som gutt
Et barn flytter til nytt sted utenfor Paris med mor, far og lillesøster. Laure (Zoé Héran) er jente, men ser ut som en gutt.
Når den nye venninnen Lisa (Jeanne Disson) og resten av vennegjengen automatisk antar at hun er gutt, sier Laure at hun heter Michaël og gjør sitt beste for å oppfylle kravene til å være gutt.
Men skolestart rykker stadig nærmere, og løgnen må på et eller annet tidspunkt avsløres.
Sårt og rørende
Jeg blir imponert over filmens tilnærming til historien og de unge skuespillerne.
Kameraet er en slags naiv tilskuer til det som utspiller seg. Det er ikke spørrende, ikke dømmende, kun beskuende.
Jeg ser et barn som er forvirret i forhold til sin kjønnsidentitet, noe Laure/Michaël helt sikkert ikke vet hva er en gang.
Det er sårt og rørende å se henne takle utfordringene på et barns vis.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Naturlig og troverdig
Unge Zoé Héran gjør en oppsiktsvekkende god innsats i en krevende hovedrolle. Jeg vet ikke om det skyldes instinkt eller instruksjon, men hun får hele figuren til å føles naturlig og troverdig.
Og, utrolig nok, matches hun av enda yngre Malonn Lévana som den 6 år gamle lillesøsteren Jeanne. Hun er kanskje en overdrevent stor jentekontrast til den guttete storesøsteren, men det er regissørens valg.
Lévana spiller i flere scener som stiller krav til ferdigheter foran kamera som et lite barn vanligvis ikke har.
Blinde foreldre
De voksne i filmen er det eneste jeg setter spørsmålstegn ved.
De skildres som gode og kjærlige foreldre, som er opptatte av sine barns ve og vel, men er likevel helt blinde for Laures kjønnsforvirring.
Rett nok er både mor og far travelt opptatt med flytting, jobb og nært forestående fødsel av barn nummer tre, men jeg er ikke sikker på om det er helt troverdig at de ikke ser Laures utfordringer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hverdagslig dramatikk
Tomboy er en stille, liten film med en interessant historie som behandles med respekt.
Barn tas seriøst og formidles med ekthet. Jeg liker også at filmen ikke tyr til unødvendige dramatiske virkemidler for å fortelle historien.
Det er nok av hverdagslig dramatikk i problemstillingene som Laure/Michaël møter.
