For å korte ned ventetida til neste vekes premiere på Men in Black 3, har me plukka ut våre favorittar blant menn kledd i svart.

Dressen eller smokingen er kanskje eit enkelt valg for menn flest når det gjeld utkledning i nær sagt kva som helst situasjon, men det betyr ikkje at film/TV-skaparar tek lett på bruken av dei.

På sitt verste er det kanskje latskap frå kostymelageret, men på sitt beste kan fargen tilføre både karisma og gjenkjennbar stil over ein filmfigur.

Nokre av boblarane som nesten kom seg på lista vår var gutta i Reservoir Dogs, The Smoking Man i X-Files og den godaste Don Draper frå Mad Men.

Dale Cooper i Twin Peaks


Andreas: Svart beskriver ikkje berre uniformen til Dale Cooper (Kyle McLachlan), det beskriver også hans favorittdrikk, svart kaffi.

Cooper kjem som ein utanforståande til den merkeleg fjellbyen Twin Peaks for å forsøke å løyse ei mordgåte. Ganske raskt visar det seg at det ligg meir under den rolege overflata enn eit enkelt drap.

Og vips, så vert me servert pratsomme trestokkar og baklengssnakkande dvergar.

I motsetning til mange andre detektivar sitt fokus på knallhard deduksjon kan Dale Cooper like godt basere seg på draumar og buddhistiske tankeleikar; hans frittgåande tankar er ein fin kontrast til den ellers ganske streite klesstilen hans.

Darth Vader i Star Wars


Andreas: Dette er kanskje «the odd man out» i denne vekas kåring, men han er på ingen måte betydningslaus! Darth Vaders svarte drakt definerar alt som heiter ondskap i det gigantiske Star Wars-universet.

Sjølvsagt hjelper stemma til James Earle Jones og kroppsbyggarhaldninga til David Prowse, men den samurai-inspirerte rustningen/pusteapparatet er så ikonisk at det har inspirert alt frå musikk og skulpturar til luftballongar og brødristarar.

Darth Vader er drakta si, og drakta er Darth Vader. Dette er difor den beste augneblinken i Star Wars Episode III: Revenge of the Sith:

Blues Brothers i Blues Brothers


Birger: Hvorfor elsker jeg The Blues Brothers? Fordi brødrene Blues alltid går med hatt og solbriller. Fordi Bluesmobilen deres har sjel. Fordi musikken er tidløst herlig. Fordi de tørrvittige kommentarene står i kø.

Fordi biljaktens stunts fremdeles gir meg hakeslepp. Filmen innehar fremdeles rekorden i antall bilkrasj. Ingen har engang forsøkt å slå den!

The Blues Brothers er så kul i nesten alt den gjør at det nesten ikke er til å tro. Gjesteopptredener av Aretha Franklin, James Brown og Ray Charles er ren bonus!

Men de beste er John Belushi og Dan Aykroyd som Jake og Elwood Blues. Tidløse blueshelter kledt i sort. De er musikere på oppdrag fra Gud.

Agent Smith i Matrix


Marte: Hugo Weaving ble en ikonsik figur i filmhistorien da han som Agent Smith, i The Matrix fra 1999, leverte replikken:

“You hear that Mr. Anderson? That is the sound of inevitability… It is the sound of your death. Goodbye, Mr. Anderson”.

Etter dette klarer jeg ikke å la være å si “Mr. Anderson”, på slutten av setningen når jeg ser Hugo Weaving i en hvilken som helst annen film.

Topp 5: Hjernetvistere – Fantastiske filmer som får det til å klø i hjernebarken

Agent Smith var inkarnasjonen av ondskap i The Matrix. Som et program som skulle sørge for at alt gikk riktig for seg inne i the Matrix, så hadde han blitt dritt lei menneskene, som ifølge ham selv er som et virus som ødelegger alt på sin vei.

Smith er nesten helt uttrykksløs og fullstendig kald når han farter rundt i menneskenes drømmeverden. Jeg elsker hvordan Hugo Weaving leverer replikkene sine, sakte, med mange pauser, som for å la det han sier virkelig synke inn.

Som agent av the Matrix så kan Smith ta over den virtuelle kroppen til hvem som helst inne i programmet. Han dukker alltid opp i den samme, sorte dressen, som med en gang forteller oss at nå er det bare å løpe for livet. Bortsett fra Neo da, selvfølgelig.

Vincent Vega og Jules Winnfield i Pulp Fiction


Andreas: Vincent og Jules kombinerar manga av dei beste elementa frå lista vår. Dei er både kule som Blues Brothers, og trugande som Agent Smith. Og dei går sjølvsagt i flotte dressar.

Quentin Tarantino har sagt at denne filmen og Reservoir Dogs grunnla den svarte dressen som hans «suit of armor», på same måte som Sergio Leone nytta dei lange frakkane i sine filmar.

Pulp Fiction visar i tillegg kor viktig dressen er for figurane ved å vise kor mykje mindre skumle dei to er utan. Både Travolta og Jackson kan vere fryktinngytande karar, men i fargerike t-skjorter og shorts klarar sjølv ikkje dei å vere det minste skumle.

Desse to leigemordarane fortjener lett førsteplassen på Filmpolitiets liste over beste menn i svart. Ikkje berre for utkledninga, men for framføringa av dei ypperleg tilfeldige Tarantino-samtalane. Aller best er denne, om utelivet i Europa:

Kven meinar du er den beste dresskledde herremannen i filmhistoria? Sei di meining i kommentarfeltet!