I rekken av filmer om forelskelse, virker britiske Weekend å være en av de mer realistiske, og er fullpakket av emosjonell slagkraft i stille sekvenser.
Jeg stilte meg spørsmålet ved filmens start om hvorfor jeg egentlig skulle bry meg om disse figurene, men 90 minutter senere sto mine følelser i kok.
Denne filmen kryper tett inntil, og beveger stadig mer.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Moonrise Kingdom!
Starter som one-night-stand
Russell (Tom Cullen) er ukomfortabel med sin homofile legning, og er åpen om den kun for sine nærmeste.
Så møter han Glen (Chris New), tilsynelatende hans rake motsetning.
Det starter som en one-night-stand, men i løpet av helgen har de samtaler og opplevelser som trekker dem stadig nærmere hverandre, og som kan forandre begges syn på kjærlighet og åpenhet.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Milk!
Dype samtaler
Jeg liker måten disse to karene tilnærmer seg hverandre på. Russell er på jakt etter ekte kjærlighet, mens Glen påstår han klarer seg godt uten.
Etter den innledende nølingen morgenen etter, vekkes anelsen av at de kanskje kan bety mer for hverandre enn en natt med sex.
Og de kaster seg ut i dype samtaler om noen av livets store spørsmål.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ut av skallet
Hovedrollene er sterkt spilt. Tom Cullen fremstiller Russell som en rolig og trygg person utad, men føler stor usikkerhet innad. Han er ikke komfortabel med hvem han er og hva han vil ha.
Chris New spiller Glen som den selvsikre og konfronterende superhomsen, som kanskje ikke er fullt så tøff når han trer ut av skallet.
Det oppstår noen fine øyeblikk når Russell og Glen krysser hverandre.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av A Single Man!
Kan bety mye for mange
Dette kan på mange måter oppleves som homovarianten av Richard Linklaters Før soloppgang. Også Weekend handler om to mennesker som har et kort tidsrom på seg til å bety mye for hverandre.
Denne filmen vil også kunne bety mye for mange, for det er nært og inderlig, det vi får fortalt her.
Regissør, klipper og manusforfatter Andrew Haigh pakker ikke historien inn i unødvendigheter, men forteller sobert om hvor fantastisk vanskelig det kan være å la kjærligheten slippe til.
