En interessant mann, det er han. Allan Koenigsberg, bedre kjent under artistnavnet Woody Allen.
Siden debuten som manusforfatter på farsen What’s new pussycat? fra 1965 har hans filmer underholdt, engasjert, provosert og overrasket.
Woody Allen: A Documentary skildrer kronologisk Allens liv, illustrert med eksempler fra hans filmer.
Resultatet er en unødvendig dokumentar om en levende filmlegende som fortsatt mange filmer igjen å lage.
Formet av filmen
Dokumentaren forsøker å vise hvordan Allens liv formet – og ble formet av – filmene han skapte.
I starten var det komediene som dominerte, sterkt påvirket av hans fortellertalent og skarpe vitser. Etter hvert som han ble eldre, ble også temaene mer modne.
Inspirasjon fra både familieliv og skolehverdag har blitt til konkrete scener i filmer som Annie Hall fra 1977.
Oppturene og nedturene, filmatisk sett, har dermed vært uforutsigbare.
Denne dokumentaren er det motsatte, den er forutsigbar til det kjedsommelige.
VIDEO: Skavlan møter Allen – en Filmbonanza-spesial
(anmeldelsen fortsetter under bildene)
TV-dokumentar
I kinosalen slo det meg at denne to timer lange skildringen av filmskaperen ville vært bedre egnet som en TV-dokumentar i to deler på NRK2. Det viser seg at dette faktisk er tilfellet.
Den amerikanske kringkasteren PBS (Public Broadcasting Service) laget denne dokumentaren, i to deler, som episoder i sitt anerkjente program American Masters.
Intervjuer med en lang rekke stjerner, blant annet – trekk pusten – Antonio Banderas, Josh Brolin, Penélope Cruz, John Cusack, Larry David, Seth Green, Mariel Hemingway, Scarlett Johansson, Julie Kavner, Diane Keaton, Martin Landau, Louise Lasser, Sean Penn, Tony Roberts, Chris Rock, Mira Sorvino, Naomi Watts, Dianne Wiest, og Owen Wilson, maler et interessant – men kjent bilde av regissøren.
Woody Allen-anmeldelser: Midnight in Paris (5) | You Will Meet a Tall Dark Stranger (3) | Vicky Cristina Barcelona (5) | Cassandra’s Dream (3)| Match Point (5)
Det er ingen overraskende avsløringer eller dramatiske vendinger, den er fylt med allerede kjente betraktninger om regissørens liv og virke.
Alle intervjuene er gjort en og en, hvor alle på ytterst tradisjonelt vis prater til den usynlige intervjueren ved. Bortsett fra intervjuet med Allen selv, og når dokumentaren tar oss med til viktige steder i hans liv. Den mest interessante scenen i hele dokumentaren, som fortalte meg mer om regissøren enn alle skuespillerne som er intervjuet, er når vi får bli med – en kort stund – inn i klipperommet.
I det rulleteksten begynner slår det meg hvor ufullendt fortellingen i dokumentaren er, mannen er jo fortsatt i live. For alt vi vet har han sine beste filmer foran seg.
Opptakene fra Woody Allen: A Documentary burde blitt lagret, slik at når regissøren møter sin største frykt – døden – kan vi se tilbake på en fullendt fortelling om en av de mest interessante filmskaperne i vår tid.
Hvilken Allen-film er din favoritt? Legg inn din mening i kommentarfeltet, under traileren til filmen.
