Rock Of Ages spinner en historie over et knippe låter som vil vekke nostalgien hos et stort publikum.
Historien er kanskje tynn og overfladisk, men låtene representerer rocken på sitt morsomste, nemlig den som preget hitlistene mot slutten av 1980-tallet.
Denne musikalen er klisjéfylt så det holder, men kan til gjengjeld skilte med en Tom Cruise i fyr og flamme som gammel rockegud!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Footloose!
Søt musikk oppstår
Handlingen er lagt til Los Angeles i 1987. Sherrie (Julianne Hough) kommer fra Tulsa, Oklahoma med store Hollywood-drømmer.
På Sunset Strip møter hun den aspirerende rockeren Drew (Diego Boneta).
Søt musikk oppstår på den nedleggingstruede baren Bourbon Room, samtidig som legenden Stacee Jaxx kommer for å spille støttekonsert.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Burlesque!
Vanskelig å mislike
Historien som fortelles er nok ikke fryktelig spennende. Den eksisterer kun som et påskudd for å bruke gamle sanger om igjen.
Men jeg lar meg sjarmere av disse figurene, og hvordan de med jevne mellomrom bryter ut i rock med all selvfølgelighet. Og musikken er vanskelig å mislike.
Blant låtvalgene finnes alt fra I wanna rock, I love rock’n roll og Paradise City til Def Leppard-låta som også er filmens tittel.
(Anmeldelsen fortsetter under bildene)
Overbevisende Cruise
Blant skuespillerne er både Julianne Hough og Diego Boneta sjarmerende bekjentskaper.
Alec Baldwin og Russel Brand er filmens komiske elementer som driverne av Bourbon Room, etter hvert med en uventet vending.
Men det aller beste med Rock Of Ages er Tom Cruise. Han gir 140% i rollen som Stacee Jaxx, og overbeviser både som scenerocker og med en høyst habil sangstemme.
LES OGSÅ: Rock’n Roll Wolf – rockeulven fra østblokken!
Mores og underholdes
Rock Of Ages føles til tider som en litt for glatt musikal, med litt for mange ballader, blant andre More Than Words, Every Rose Has It’s Thorns, I Want To Know What Love Is og Can’t Fight This Feeling.
Jeg kunne tenkt meg en enda råere stil, a la Motörhead, Iron Maiden, etc. Men jeg mores og underholdes, og hadde ikke større forventninger enn som så.
Og respekten for Tom Cruise som skuespiller er uforminsket.
