90 minutter er en ubehagelig film å se. Ikke bare fordi temaet er så dystert, men også fordi omgivelsene virker så normale og velkjente.
Regissør Eva Sørhaug skildrer vold i parforhold i tre ulike situasjoner med filmatisk kløkt.
Jeg er ikke helt sikker på hva filmen lærer oss, men det er en skremmende skildring av hvordan enkelte menn tråkker over alle grenser mot sine kvinner, og hvordan de rettferdiggjør det.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Eva Sørhaugs Lønsj!
Dramatisk veiskille
De tre historiene er lagt til tre forskjellige samfunnslag. Bjørn Floberg spiller den rike herren som åpenbart har kommet i et økonomisk uføre, og begynner å rydde opp. Men til hva?
Mads Ousdal og Pia Tjelta er middelklasseforeldrene som har kommet til et dramatisk veiskille. Og Aksel Hennie er den psykopatiske kokainsnifferen som holder samboeren sin fanget i en liten leilighet.
Alle disse tre situasjonene skal få alvorlige utganger.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Mer eller mindre mann!
Umulig å godta
Manuset er smart skrevet. Det gir oss ikke alle detaljer, men inneholder nok antydninger og indikasjoner til at vi selv kan ane hvorfor det går som det går.
Vi møter menn som på hver sin måte mener de har tapt noe, enten det er ansikt, frihet eller livet de en gang hadde.
Det er umulig å godta årsakene bak deres handlinger, men det er mulig å ane hvordan de tenker.
(Anmeldelsen fortsetter under bildene)
Psykopatisk rollefigur
Skuespillet er sterkt. Bjørn Floberg fremstår som en elskverdig eldre herre, som febrilsk forsøker å holde fasaden. Tjelta og Ousdal virker i utgangspunktet som et helt vanlig forstadspar, som mange kan identifisere seg med.
Den mest interessante figuren spilles av Aksel Hennie. Man kan bare undre over hva som har gjort ham så paranoid, om det er dopet eller andre bakenforliggende årsaker.
Hans psykopatiske rollefigur virker mindre intelligent, med lite empati og med manglende virkelighetsforståelse. Man kan undre på hva samboeren, modig spilt av Kaia Varjord, gjør sammen med ham.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Som du ser meg!
Modig film
Hvordan det går i filmen skal ikke avsløres. Men ingen går uberørt ut. Eva Sørhaugs andre spillefilm er kruttsterk og ubarmhjertig, akkurat som situasjonene rollefigurene befinner seg i.
Filmen gir ingen løsninger, men skildrer livssituasjoner som alt for mange opplever daglig, av og til med de verste konsekvenser.
Og det har Sørhaug laget en modig film om, med høyt nivå på både manus, skuespill, foto, lyd og scenografi.
