Jeg har ingenting i mot filmet teater. Roman Polanski lyktes greit med Blodig alvor – Carnage, som gikk på kino tidligere i år.
Men denne franske filmen lykkes mindre godt. Den prøver alt for hardt å skape konflikter og diskusjoner der de ikke finnes. Og strekker seg langt ut i det mest absurde farseland når den må ha et klimaks.
Jeg tror verken på figurene eller historiene deres, og da hjelper det ikke å lesse på med Amélie-triks og fransk borgersjarm.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Blodig alvor – Carnage!
Utløser diskusjon
Ekteparet Anna (Judith El Zein) og Pierre (Charles Berling) inviterer Annas bror Vincent (Patrick Bruel) og deres barndomsvenn Claude (Guillaume de Tonquedec) på middag.
Vincent skal bli far, og avslører navnevalget for vennene.
Det viser seg å være såpass kontroversielt at det setter i gang en het diskusjon som utløser flere, der alle blir dratt med.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Små hvite løgner!
Litt for fransk
Ideen er god, den. Men det føles anstrengt når manuset etter hvert må tyne troverdigheten for å holde temperaturen oppe.
Figurene tråkker videre i salaten, der man i det virkelige liv ganske enkelt ville ha greid å ro kvelden inn.
Spesielt den siste sjokkerende avsløringen er litt for fransk til at jeg orker å engasjere meg og synes dette er holdbart som underholdning.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stikker seg ut
Det er også litt for åpenbart hvordan regissørene Alexandre de la Patellière og Matthieu Delaporte forsøker å sprite opp den statiske situasjonen – alt foregår i samme rom – med en «Améliesk» fortellerstemme, og til og med en samling seksuelle klimaks inspirert av samme film.
Jeg antar at Delaportes originale teaterstykke ikke hadde dette, og kanskje ville filmen vært bedre uten, også. Disse grepene stikker seg ut som fremmedelementer.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Hva om vi alle bodde sammen?
Holder ikke mål
Det finnes nok av frankofile nordmenn som sikkert vil sette pris på Det er bare fornavnet!
Og det finnes dialoger og situasjoner verdt å oppleve i filmen. Noen av personkarakteristikkene er interessante.
Bare synd at helheten ikke holder mål. Historien er for konstruert. Derfor tror jeg ikke på det den forteller meg.
