Det er noe med norsk film som gjør at man ofte blir sittende med puta foran ansiktet i sofaen. Måten folk snakker til hverandre på føles ofte uggen og teatralsk, og måten replikkene i norsk film blir fremført er et stadig tilbakevendende tema som vi filmanmeldere aldri blir lei av å kritisere.
70-tallet var kanskje også norsk films verste periode når det gjaldt replikker fremført uten et snev av troverdighet. Filmer som I ungdommens makt, 1958 og Wam og Vennerøds Lasse og Geir er gode eksempler på filmer med krisedårlig dialog.
80-talls-dialog i ny drakt
Denne uka har to prisvinnende norske filmer kinopremiere. Som du ser meg, med Ane Dahl Torp, og Mer eller mindre mann, med Henrik Rafaelsen, er begge filmer som blir hyllet for god og naturlig norsk dialog.
For å illustrere hvilken utvikling norsk film har hatt de siste tiårene, fikk derfor Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen en spesiell oppgave da de gjestet sesongens første Filmbonanza-sending denne uken.
Nemlig å fremføre en scene fra en av av 80-tallets største filmer, som også er en av de mest utskjelte når det kommer til dårlig fremført dialog – Wam og Vennerøds Adjø solidaritet.
Se klippet der Torp og Rafaelsen spiller scenen i toppen av artikkelen!
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Hater naturlighet
Den nye filmen Ane Dahl Torp spiller i, Som du ser meg, har et manus med mye og lange dialoger. Dahl Torp synes manuset til filmen er svært velskrevet, med den beste dialogen hun noensinne har lest. Likevel ønsker hun ikke å si at filmen har mer naturlig dialog.
– Såkalt naturlighet er et litt stygt ord synes jeg. Jeg hater det litt. For naturlig kan fort bli litt slapt. At man blir slappere enn man er i livet. For hvis man skal spille film skal man liksom være så innmari bakpå, og det irriterer meg, sier hun.
Det er lange dialogstrekk i filmen Mer eller mindre mann også, men det prates på en litt annen måte enn i Som du ser meg.
Filmen handler om en fyr som heter Henrik, som strever med å ta det siste steget inn i voksenverdenen og som også har vanskelig for å ordlegge seg. Henrik Rafaelsen mener dialogen i filmen virker svært troverdig.
– Problemet til Henrik er at han ikke klarer å få satt ord på noenting. Martin (Lund, manusforfatter journ.anm) skriver alle småordene og digresjonene som gjør at en replikk lettere får liv og føles mer sånn som man snakker i virkeligheten, sier Rafaelsen.
Se hele intervjuet med Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen i Filmbonanza , torsdag klokken 21.30 på NRK2.