Med den amerikanske uavhengighetskrigen som bakteppe satser Ubisoft stort på å knytte fiksjon, fakta, fortid og nåtid sammen i en ambisiøs fortelling. Resultatet er et spill som er storslagent, innholdsrikt og spennende.

Assassin’s Creed 3 innfrir de enorme forventingene og er spillseriens hittil beste.

Tidligere har Ezio og Altaïr vært våre menn over hustakene i byer som Roma, Firenze og Jerusalem. Møt Ratonhnhaké:ton (også kjent under navnet Connor), halvt europeisk og halvt Iroquois-indianer. Med sin flerkulturelle bakgrunn er han et symbol på smeltedigelen USA, men er også en heltefigur som slites mellom sitt opphav og de nye innflytterne i landet.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Connor - Assassin's Creed 3. (Foto: Ubisoft) Kampen mellom Tempelridderordenen og assasinerne har herjet i flere hundre år, flere tusen år faktisk, og sprer seg til det nye kontinentet Amerika. Store landområder på østkysten kontrolleres av engelskemennene, men uro brer om seg – hemmelige krefter settes i gang for å sikre at historien utvikler seg i riktig retning.

Connor vokser opp i et land i endring. Som spiller får du se hvordan landet utvikler seg, helt fra han er en liten gutt til en voksen kriger.

Stoltheten over å fortelle egen historie er ikke skjult, og patriotiske følelser vil ligge nært for de fleste amerikanere som spiller dette spillet. Samtidig setter fortellingen et søkelys på det å kjempe for egne rettigheter, og viser at en person også er viktig i en revolusjon.

Den fiktive kampen mellom Tempelridderne og assasinerne vever seg inn i historien om hvordan USA ble et eget land, og Connor blir i løpet av oppveksten rekruttert til tjeneste for de mørke (men gode) assasinerne.

Assassin’s Creed 3-skaper: – Spill har for få minoritetshelter! | Se videointervju her

Stort, åpent og levende

Boston er hovedbyen i Assassin’s Creed 3, og det er trass spredte bygninger absolutt mulig å løpe over takene. Byen har en radikalt annerledes tone enn i tidligere spill, noe som gjør at spillet først også kan føles fremmed. Etter et par timer kom følelsen, og flyten i bevegelsene, tilbake til hendene mine. Mye av spillets grunnleggende funksjoner er lik de vi kjenner fra resten av spillserien, men Ubisoft har endret hvordan du som spiller bruker noe av dette.

Mer tid brukes for eksempel på hesteryggen, siden landskapet rundt Boston er preget av åpen skog. Også i trærne føler Connor seg hjemme, smarte designvalg gjør det overraskende lett å uanstrengt fly fra tretopp til tretopp.

Et viktig verktøy når Connor må utføre et snikangrep. Du mer poeng – eller bedre sykronisering med minnene for de som kjenner spillserien fra før – om du ubemerket fullfører oppdraget.

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Spillet tar deg på tur langs hele den amerikanske østkysten, også innom New York og Philadelphia, men Boston er hovedbyen for de fleste av fortellingens hendelser. Selv om du ikke kan gå inn i hvert hus eller starte en samtale med hvert menneske, har Ubisoft har skapt en levende by.

Boston puster, og det er vanskelig å la seg forbli kald når soldater begår overgrep og folket protetesterer. Dette bakteppet gir meg følelsen av å være med på noe viktig, en følelse som forsterkes ytterligere når Connor blir en viktig del av det berømte teselskapet i Boston i 1773.

Men rammefortellingen som knytter spillene i Assassin’s Creed-serien sammen halter fortsatt.

Historien rundt Desmond Miles, animusmaskinen, og den internasjonale konspirasjonen, blekner i forhold til historien om amerikansk frigjøring.

Figurene, historien, konflikten, og den store konspirasjonen, er ikke troverdig. Det er et paradoks at spillverdenen anno 1700-tallet fremstår som mer virkelighetsnær enn det som skal knytte hele spillserien sammen.

ANMELDELSE: Assassin’s Creed: Brotherhood – bra historie, middels spill

En kort forklaring er kanskje på sin plass for dem som ikke har spilt alle spillene i serien: Via en The Matrix-lignende maskin kan en person gjenoppleve forfedrenes liv via minner som er kodet inn i DNA-molekylene i kroppen vår. På denne måten har Desmond Miles – hovedpersonen i spillserien – opplevd og undersøkt mystiske spor i kampen mellom assasinerne og Tempelridderne ved å bokstavelige talt leve disse minnene. Alt bygger seg opp mot en gigantisk konspirasjon hvor vår fremtid står på spill.

Troverdig grafikk

Opplevelsen av Boston og et yrende USA på 1700-tallet fungerer godt fordi spillet gir rom for innlevelse. Alt fra lydbruk i skogene, til kjente landemerker, plasserer meg i handlingens sentrum.

En rekke kjente historiske figurer har større og mindre roller i fortellinga, det er spesielt å møte størrelser som George Washington og Benjamin Franklin.

Selv med min begrensede kunnskap inn mot denne delen av amerikansk historie, kjenner jeg igjen disse menneskene – figurene er meget god gjengitt, beveger seg naturlig og har tidsriktige klær på. Spesielt bevegelsene til spillfigurene er gode i Assassin’s Creed 3. Tidligere har jeg kritisert spillserien for å ikke være troverdig med tanke på alle de historiske figurene fortellingen inneholder, men denne gangen har Ubisoft truffet spikeren på hodet.

Ganglag, løping, bevegelser – alt ser naturtro ut, og det gir høy troverdighet til spillet.

Alt denne troverdigheten kulimineres i den delen delen av spillet som foregår på sjøen. Følelsen av å være på sjøen i dramatiske slag er intens.

Assassin's Creed 3. (Foto: Ubisoft)
Sjøkamper er en viktig del av «Assassin's Creed 3». (Foto: Ubisoft)

Viktige deler av den amerikanske uavhengighetskrigen ble utkjempet utenfor kysten av stater som Massachusetts og Virginia. Ubisoft sitt Singapore-studio har stått for utviklingen av denne biten av spillet, og gir her en opplevelse av sjøkrig jeg drømt om siden Sid Meier’s Pirates fra 1987.

Du har ikke frie tøyler og et åpent hav, men selve konfrontasjonene er utfordrende i tillegg til å være tilgjengelige.

Denne delen tilfører spillet stor variasjon og gjør at fortellingens troverdighet styrkes ytterligere.

Hjertet slår raskt i det du må legge seilskuta over på bredsida for å komme i posisjon til å avfyre kanonene mot fiendens skip, samtidig som at skipene kan brukes til å utforske andre deler av kysten. Du kan velge å seile eller reise lange avstander, men dette tar tid og er for de som ønsker en virkelig autentisk spillopplevelse. For alle oss andre går det å bruke snarveier (fast travel) til områder som allerede er besøkt tidligere.

ANMELDELSE: Assassin’s Creed: Revelations – følger kjent oppskrift

Se deg over skuldra!

Alt dette ville vært en flott spillopplevelse i seg selv, men flerspillermulighetene gir ekstra gjenspillingsverdi til Assassin’s Creed 3.

I tillegg kjente modus, hvor spillere jakter på hverandre over hustak og i trange smågater i Boston, er det en hel drøss andre spilltyper med forskjellige regler. Alt fra alle-mot-alle (Deathmatch), beskytt et område (Domination), og et hvor stadig større bølger av fiender angriper et spillerlag som må samarbeide (Wolfpack).

Hovedpersonen fra historiedelen, Connor, er ikke den du styrer i flerspiller. Forskjellige figurer med forskjellige egenskaper og bakgrunner, og med forskjellige våpen, gjør det mulig for deg å gjemme deg i folkemassene i Boston – spesielt verdifullt er dette om noen andre spillere jakter på deg.

Større valgfrihet, med tanke på egenskaper og våpen, ville løftet flerspillerdelen til Assassin’s Creed 3 opp et hakk, men byr på mange timer med spennende konkurranse.

Blandingen av fakta og fiksjon er meget god, og gir rom for en rekke sprelske vendinger i både historien og i spillmekanikken. Spillverdenen er bygd på fakta og er dermed også et godt sted å lære mer om bakgrunnen for, og livet under den amerikanske uavhengighetskrigen.

Assassin’s Creed 3 overgår de tidligere spillene i serien og er tidenes historietime.

Hva er din dom over Assassin’s Creed 3? Legg inn dine synspunkter i kommentarfeltet.

Spillet er testet på Xbox 360 – både på testmaskin og vanlig hjemmekonsoll, og blir sluppet samtidig til Playstation 3. PC-versjon og Wii U-versjon kommer i slutten av november.

Om SPILLET

Assassin's Creed 3

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.