Jeg elsker tidsreisefilmer, og møtte Looper med stor entusiasme. Den var også tilstede etter filmen, men i en litt mildere form.
Dette er en morsom og spennende sci-fi-thriller, men som de fleste andre tidsreisefilmer, sliter også Looper med enorme problemer med logikken bak flere tidslinjebrudd.
Jeg ble underholdt godt av en levende historie, fortalt med høy energi av regissør Ryan Johnson. Jeg skulle bare ønske at den var litt smartere i manuset.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Dredd!
Sendes tilbake i tid
I fremtiden er tidsreiser mulig, men forbudt. Det er også umulig for fremtidsmafiaen å kvitte seg med lik.
Derfor sender de sine fiender 30 år tilbake, der de umiddelbart blir drept av spesielle leiemordere, kalt loopers. Betalingen er sølvbarrer tapet til ofrene.
Joe (Joseph Gordon-Levitt) jobber med flid, helt til den dagen han plutselig står ansikt til ansikt med sitt eldre jeg (Bruce Willis).
LES OGSÅ: Anmeldelsen av TRON: Legacy!
Et grunnleggende problem
Det er mye mer ved denne historien enn dette, men det skal jeg ikke avsløre. Men det er et grunnleggende problem ved historien.
Hvorfor tidstransportere fremtidsofrene til et bestemt geografisk punkt der en looper venter med skytevåpen? Dersom noe slår feil, noe det gjør i denne filmen, kan det jo få katastrofale følger for fremtidsskurkene. Offeret kan jo oppsøke dem som barn og drepe dem.
Dette fremstår derfor som en høyst usikker metode. Hvorfor ikke tidstransportere ofrene midt ut i Stillehavet i stedet?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Har fått ny egenskap
Men dersom jeg ser bort i fra logiske plotthull, som det er mange av, er det noen besnærende tanker og ideer bak filmens actionfylte handling.
Vi befinner oss definitivt i sci-fi-land, der menneskeheten til og med har fått en ny egenskap, som skal vise seg å bli et sentralt poeng.
Det mest spennende er hvordan unge Joe og gamle Joe forholder seg til hverandre. Hadde jeg møtt meg selv, ville jeg kanskje behandlet meg selv med en viss respekt, men her oppstår det en fiendtlig spenning mellom Joe og Joe.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Alien Anthology!
Underholder her og nå
Manusforfatter og regissør Rian Johnson har laget en god film, som ikke vil stå som en påle i tidsreisesjangeren, men som underholder meg tilfredsstillende her og nå.
Den har et interessant utseende, som en skitten og slitt krysning av Minority Report og Blade Runner, gode visuelle effekter og et effektivt lydspor.
Den kunne vært bedre på manusfronten, men vi har vel til gode å se en tidsreisefilm med bunnsolid logikk, kanskje fordi tidsreiser i seg selv er ulogiske.
