La meg først understreke at Pro Evolution Soccer 2013 (PES) er en garantist for mange timer med moro foran skjermen. Denne versjonen har mange fine forbedringer og jeg tipper at stemningen kommer til å stå i taket når du banker inn ditt første «Ronaldo-frispark» ved hjelp av knuckleball-funksjonen.
Objektivt sett er det et godt sportsspill som har det aller meste, men dessverre går det ikke an å vurdere PES uten å sammenligne det med FIFA 13.
Spillets viktigste problem er nemlig at det er litt dårligere enn FIFA på det meste.
Trist førsteinntrykk
Det første som møter deg når du begynner å spille PES 13 er spillets uryddige og knotete meny som gir deg tilgang til spillets online-del, editor og treningssimulator. Allerede her begynner man å kjenne at «FIFA-savnet» kommer snikende.
Når du så skal begynne å spille med et av dine favorittlag i England blir savnet enda sterkere. På grunn av manglende lisenser heter nemlig alle lag – bortsett fra Manchester United – ett eller annet som ligner på lagets ekte navn (lagnavnet kan du dog endre i spillets editor hvis du tar deg bryet med det).
Utvalget av ligaer du kan spille i full-lisensiert utgave er skuffende lavt (bare fire), så jeg valgte å spille med «Swearcle» (Swansea) i min første kamp. Først etter at dommeren blåste i fløyta for avspark begynte jeg å glemme FIFA.
Les også: Anmeldelse: FIFA 13: – Sitter i krysset. Igjen.
Leken spilldel med et hint av arkade
Selve spilldelen i Pro Evolution Soccer 2013 er ikke så verst. Spillet skal ha skryt for at du kan spille deg gjennom Champions League med en rekke lisensierte lag og spillerne er grafisk svært nære sitt egentlig fysiske utseende.
Stjernespillere som Neymar og Cristian Ronaldo er imitert ned til den minste detalj der spillernes signaturdriblinger er tilgjengelig når du lærer deg å mestre kontrolleren.
Anmeldelse: PES 2012: — Når du vil goale et tosifret antall mål
Spillernes bevegelser er ikke like kattemyke, spillet går saktere, medspillerne er litt dummere, duellspillet ser urealistisk ut og av og til forserer du praktisk talt gjennom motspillere når du prøver å drible deg forbi dem.
Når spillerne kommer opp i toppfart er det akkurat som om de har lim under skoene og de beveger seg veldig stakkato. Grafikkens «arkadeaktige» stil trekker altså det hele litt ned. Ballen beveger seg også tidvis merkelig ute på banen og noen gang spretter den mer som en golfball enn som en fotball.
For ikke å svartmale dette helt, så må jeg understreke at jeg koser meg med PES når jeg driver oppover høyrekanten og setter finte etter finte med mitt kjære «Swearcle». Men tankene flyr stadig i mot at jeg kunne og burde spilt FIFA 13 i stedet.
Det er rett og slett litt synd på de som har laget PES, trøsten får være at de antageligvis leverer et så bra spill at FIFA-utviklerne må fortsette å utvikle seg mot evigheten for ikke å bli tatt igjen.
Les også: FIFA-produsent: — Har fokus på underholdningen
Det ender som vanlig med duellen Messi versus Ronaldo
To av de største metadiskusjonene i «fotballnerdmiljøet» de siste årene har dreid seg om to ting:
1. Hvem er det som egentlig er best av Lionel Messi og Cristiano Ronaldo?
2. Hvilket spill er egentlig best av FIFA og PES?
De fleste av disse diskusjonene ender som regel med svarene 1. Messi og 2. FIFA. Derfor er det utrolig symbolsk at Messi er posterboy på årets utgave av FIFA mens Cristian Ronaldo pryder coveret til PES 13.
Cristiano Ronaldo er en rå type han, men han er ikke Messi. Den samme tanken sitter jeg igjen med etter å ha spilt PES 2013: Dette er ikke FIFA 13.
(Spillet er testet på Playstation 3.)
