Det er fint å se nok en norsk film med norsk ungdom i norsk bygd. Men, mens for eksempel Få meg på for faen hadde et smart manus og gode skuespillerprestasjoner, har Skvis lite av begge deler.
Riktignok sjarmerer flere av de unge skuespillerne, og det er noe rosenrødt og uskyldsrent over de enkle problemstillingene i historien.
Men det er et for stort amatørpreg over filmen til at den kan anbefales til andre som er som meg, det vil si langt utenfor målgruppa.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Få meg på, for faen!
Forviklinger og intriger
Vi møter igjen de fire hesteglade venninnene fra 2011-filmen Til siste hinder. Men i oppfølgeren er det svært lite fokus på hest. Nå gjelder det forviklinger og intriger rundt deres kjærlighetsliv.
Beate (Hanne Øberg) er nemlig forelsket i Gustav (Victor H. Kristiansen). Ida (Julie Nordhuus) tar på seg å spleise dem, noe som får følger.
Samtidig forsøker Molly (Elise Strømberg Mærlie) å bli sammen med Lukas (Ole Andreas Strømsnes), men møter problemer i form av hans dominerende kompis Even (Steffen Fagerbakk).
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Til siste hinder!
Ungdommelig sjarm
For å ta det beste først: Helgeland fremstår som et flott landskap å lage film i. Bildene er rene turistreklamen.
Dessuten er ungdommene i filmen skikkelig søte. Det de ikke har av skuespillererfaring, og det har de åpenbart ikke mye av, tar de igjen på ungdommelig sjarm og utstråling, selv når avleveringen av replikkene er så stivbeint og krøkkete at jeg nesten vrir meg i setet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Overfladiske følelser
Jeg synes at manuset er for svakt. Det oppleves som lettvint kioskromantikk, inspirert av novellene i et Girls-blad.
Den dramaturgiske oppbyggingen er så rettlinja at man kunne mistenke et barn for å stå bak. Jeg får nemlig følelsen av å se en filmatisert skolestil, med enkle figurer, overfladiske følelser og flate reaksjoner.
Jeg mistenker manusforfatter og regissør Kathrine Haugen for å ha gjort det slik med vilje for å treffe sitt publikum.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Amors baller!
Ikke ment for meg
Kanskje forlanger jeg for mye av en film rettet mot 12 til 15 år gamle jenter. Dette er åpenbart ikke ment for meg.
Men jeg ser at det filmatiske kunne vært løst bedre, og likevel henvendt seg til den samme målgruppa.
Her skorter det på litt for mye av det som jeg synes gjør en film god, men jeg gir likevel Skvis et plusspoeng for sjarmerende amatørskuespillere i billedskjønne omgivelser. Det er da i hvert fall noe!
