Lawrence of Arabia er en film for de store lerret. Den bør helst oppleves i en kinosal, fortrinnsvis i sitt opprinnelige 70mm format. Men siden det er en umulighet i 2012, er den nye Blu-ray-utgivelsen det nest beste.
Det er helt utrolig at en 50 år gammel film kan se så bra ut!
Den er faktisk dobbelt restaurert. Den digitale 2012-restaurasjonen er nemlig basert på en fotokjemisk restaurasjon fra 1988, da den også ble rekonstruert til sin opprinnelige lengde.
Og på Blu-ray har Lawrence of Arabia en fantastisk klarhet og dybde som forsterker følelsen av ørkenens uendelighet. Det er helt utrolig at en 50 år gammel film kan se så bra ut!
Starter arabisk ørkenopprør
David Leans mesterverk skildrer en mann som lar sin indre kamp komme til uttrykk i ytre handlinger. Når en mann roper «Who are you?» over Suezkanalen, drukner svaret i suset fra ørkenen. For hvem var T. E. Lawrence?
Skikkelsen vi møter i Peter O’Tooles uforglemmelige hovedrolle vet det ikke selv. Er han britisk offiser, eller arabisk ørkenkriger? Og hvorfor brenner han for at Arabia skal få en frihet de kanskje ikke har noe ønske om å oppnå?
LES: Blu-ray-anmeldelsen av E.T. The Extra Terrestrial
Handlingen foregår under første verdenskrig i årene 1916-1918. Løytnanten T.E. Lawrence (Peter O’Toole) blir sendt fra Kairo til Arabia for å vurdere situasjonen der. Her ser han hvordan araberne blir knust av tyrkiske kampfly og hvordan de må underkaste seg engelsk militært styre for å kunne slå tilbake.
Lawrence tar initiativet til et arabisk opprør, der han samler flere stammer for å bruke deres kjennskap til ørkenen som sitt fremste våpen for å bekjempe det tyrkiske imperiet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En mann med store drømmer
T.E. Lawrence er en historisk person, og manuset er bygget på hans egne memoarer Seven Pillars of Wisdom. Filmversjonen, skrevet av Michael Wilson og Robert Bolt, presenterer en mer romantisert versjon av Lawrence, og endrer flere av hendelsene. Men det gjør filmopplevelsen utvilsomt større og rikere.
Riktignok fremstår Lawrence som et eksempel på den bokstavelig talt blonde og blåøyde vestlige som toger inn på et annet folks territorium med store og naive ambisjoner på deres vegne. Men en mann med store drømmer er alltid godt stoff på film.
LES: Blu-ray-anmeldelsen av Bond 50 – Celebrating 50 Years of James Bond
Filmen berører også Lawrences seksualitet med hentydninger til hans homofile legning. Det ser vi i hans ukomfortabelhet i hæren, i scener med hans unge tjenere Farraj og Daud, eller i torturscenen der en tyrkisk offiser (Jose Ferrer) sier «your skin is very fair» og antyder med en svak heving av den ene bartekanten hva han skulle ønske torturen egentlig innebar. Ikke spesielt kontroversielt i dag, men modig filmkunst i 1962.
Var ikke førstevalget
Rollebesetningen i Lawrence of Arabia er mildt sagt imponerende. Peter O’Toole var ikke førstevalget. Både Albert Finney og Marlon Brando ble tilbudt hovedrollen før O’Toole ble kontaktet. Men han gestalter Lawrence med et rikt spekter av følelser, alt fra den mest lavmælte fremtoning til den mest intense kriger med sadistiske trekk.
Hans azurblå øyne og platinablonde hårmanke står også i stor kontrast til araberne i filmen. Det understreker Lawrence som en fremmed og utenforstående. Hans utvikling fra start til slutt er rivende. O’Toole ble belønnet med en Oscar-nominasjon, og selv om han skulle bli nominert flere ganger senere, er rollen som Lawrence hans definitive høydepunkt på filmlerretet.
LES: Blu-ray-anmeldelsen av Titanic
Omar Sharif imponerte alle som Sherif Ali, den eneste araberen i en større rolle. Hans følsomme intensitet og sympatiske fremtoning gjør Sherif Ali til en av filmens mest interessante figurer. De andre store araberrollene ble spilt av Albert Finney og Alec Guinness. Nå ser jeg helst at rasebestemte roller spilles av skuespillere med samme bakgrunn, men med klasseskuespillere av dette formatet, samt en god sminkejobb, er dette mer enn godtagbart.
Maurice Jarres fantastiske musikk forsterker alt det mektige
Men ikke alle skuespillerne er like gode. Blant annet er tenåringsguttene som spiller Farraj og Daud merkbart uerfarne, og overspiller kraftig i nesten alle scener de er med i. Det er nesten rart at David Lean, som Peter O’Toole i ekstrastoffet påstår elsket godt skuespill, lot dette passere.
Ingen av dem gikk hen til større karrierer inne skuespill, men Michel Ray ble i stedet en suksessrik forretningsmann, og har i dag den største aksjeposten i Heineken. (Den minst nyttige trivielle informasjonen om Lawrence of Arabia: Mannen som spiller Potter heter Harry.)
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Med en kunstners blikk
David Leans grandiose ideer støttes av Freddie Youngs storslagne bilder. Bittesmå mennesker på enorme ørkenplatåer, intime karakterstudier, episke slagscener og små øyeblikk festes til film med en kunstners blikk. Den lange scenen der Sherif Ali (Omar Sharif) kommer ridende ut av et luftspeil er fremdeles en mektig opplevelse.
Maurice Jarres fantastiske musikk forsterker alt det mektige med sine sveipende toner og kraftfulle perkusjoner, med det kjente temaet som et repeterende høydepunkt.
LES: Blu-ray-anmeldelsen av Star Wars: The Complete Saga
Klippingen er også verdt å legge merke til. Anne V. Coates hentet inspirasjon fra den franske nybølgen og dens direkteklipping, sett for eksempel i scenen der Lawrence blåser ut en fyrstikk, som klippes rett over i en fantastisk soloppgang i ørkenen.
Usedvanlig vellykket restaurering
Lawrence of Arabia kommer på Blu-ray med spektakulær billedkvalitet. Den nye restaureringen har altså tatt utgangspunkt i masteren fra den omfattende restaureringen fra 1988, der filmhistoriker og filmarkivist Robert A. Harris fant alt råmaterialet og rekonstruerte den til å matche sin opprinnelige spilletid, minus seks minutter.
Ved premieren i 1962 var den 222 minutter lang (minus prologmusikk, pausemusikk og exitmusikk). Et år senere ble den utgitt i en 20 minutter kortere versjon, mens i 1971 ble den ny-utgitt med ytterligere 30 minutter klippet vekk.
I 1988 ble altså nesten hele den opprinnelige spilletiden rekonstruert. Noe av den originale lyden var borte, og de gjenlevende skuespillerne gikk i studio for å spille inn noen av sin dialog på nytt. Det er merkbart i enkelte scener, spesielt i en sekvens med Alec Guinness, der overgangene mellom original og dubbet lyd er smertelig tydelig, men dersom alternativet var å kutte vekk scenen, er valget klart.
LES: Blu-ray-anmeldelsen av Jaws
Den siste restaureringen ble gjort ved å skanne hele filmen i 8K, deretter redusere til 4K, så luke vekk skjønnhetsfeil rute for rute. Resultatet er et slående bilde der hvert sandkorn i ørkenen er synlig. Hver nyanse i omgivelsenes stadige forandrede fargespekter er med. Enten vi ser Lawrences flagrende hvite drakt, blå himmel, brun sand, eller rødt blod, alt gjengis perfekt! Det er ikke noe digitalt preg over dette bildet, det er svært filmaktig.
Slike filmer lages ikke lenger. Ingen har råd til det.
Den Oscar-vinnende fotografen John Toll mener faktisk at 2012-restaureringen gir FOR mange detaljer i nærbilder av skuespillerne. Han mener at scener uten mange detaljer ikke trenger den høye oppløsningen.
– Lavere oppløsning gjør bildet mer sympatisk, på en måte, sier Toll til Variety.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
O’Toole ikke lei av filmen
Ekstrastoffet på disk 1 inneholder funksjonen Picture in Graphics: Secrets of Arabia – tekstplakater som dukker opp gjennom filmen med informasjon om ulike aspekter ved innspillingen og historien som blir fortalt. Det er mye interessant info her, men det slår meg som en litt slitsom måte å tilegne den seg på. De færreste vil bruke denne funksjonen.
Disk 2 er mer interessant. Ballet åpnes med den nyproduserte minidokumentaren Peter O’Toole revisits Lawrence of Arabia, der den 80 år gamle skuespilleren minnes hvordan han fikk rollen, sin tid på filmsettet og de han jobbet nærmest med.
O’Toole har gode minner, forteller morsomt, og insisterer på at han ikke er lei av å bli minnet om filmen. The Making of Lawrence of Arabia har noen år på baken, men er en vellaget dokumentar som belyser filmens bakgrunn, innspilling og ettermæle.
LES: Blu-ray-anmeldelsen av Casablanca
Lawrence of Arabia er en fullblods episk film av ypperste format. Dens tidløse kvaliteter imponerer kanskje mer i dag enn den gjorde i 1962. For slike filmer lages ikke lenger. Ingen har råd til det.
Det finnes heller ikke et marked for dem, med helt spesielle unntak. Men da lages de med alt som finnes av digitale hjelpemidler. I 1962 måtte alt som skulle være foran kamera faktisk være foran kamera.
Når du ser en slagscene med over 1000 deltagere, er det intet mindre enn pustberøvende. Det er også denne Blu-rayen!
