«Vi må vise hva Wii U-konsollen er god for», var beskjeden spillutviklerne i Nintendo fikk fra ledelsen da de satte i gang med utviklingen av spillet som følger med den nye Wii U-konsollen.

Og sannelig, akkurat det har de gjort. Nintendo Land gaper høyt og byr på en rekke små spill. Alt designet rundt GamePad-kontrolleren og med et tungt fokus på sosial spilling.

Det er morsomt i omkring to timer, før du oppdager at dette spillet er som den CD-rommen med spilldemoer som fulgte med spillblader på 90-tallet. Ingen av småspillene byr på noe annet enn overfladisk spillmekanikk som engasjerer i altfor kort tid.

FØRSTEINNTRYKK: Slik er Wii U

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Skraper i overflaten
Nintendo Land - GamePad-bilde. (Foto: Nintendo)
Med GamePad-kontrolleren er det lett å spille lokal flerspiller. En til fire spillere bruker TV-en, mens en bruker skjermen på kontrolleren. Her er bildet hentet fra «Pikmin»-spillet i «Nintendo Land». (Foto: Nintendo)

Nintendo Land setter alle småspillene sammen i en fornøyelsespark, hvor du (og din Mii-figur) tar på kostymer og prøver ut livene til spillhelter som Mario, Saemus, Olimar og flere andre.

I Zelda: Battleground handler det hele om å slå ned fiender med sverd eller med pil og bue – alt mens figurene beveger seg automatisk fremover. Med GamePad-kontrolleren kan du sikte hvor pilene skal skytes, mens med enn Wii Remote-kontroller kan du fekte rundt med et sverd.

Luigi’s Mansion er det minispillet som best viser hvordan GamePad-skjermen kan brukes til å skape unike spillopplevelser.

En til fire spillere bruker TV-en og er spøkelsesjegere, mens en spiller bruker GamePad-kontrolleren og er spøkelset.

Den som er spøkelset ser kartet på sin skjerm, og hvor de andre befinner seg. På den måten kan spøkelset jakte og snike seg omkring, mens de andre spillerne lyser rundt i mørket med lommelyktene sine. Dette er spennende og intenst, men Nintendo Land har bare valgt å inkludere tre brett og ingen flere avanserte spilltyper. I løpet av en time er man lei.

ANMELDELSE: New Super Mario Bros. 2 – etterlengtet løft til 3DS-konsollen

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Skjermbilde fra «Nintendo Land». (Foto: Nintendo)
Skjermbilde fra «Nintendo Land». (Foto: Nintendo)
For overfladisk

Nintendo Land har mange gode ideer, men for meg føles det som en lang rekke spilldemoer. Det er lite som trekker meg tilbake til spillet, ingenting som gir meg lyst til å plukke opp kontrolleren dagen etter for å fortsette eventyret.

Wii Sports er fortsatt et bedre spill

Spillet er også det som følger med Wii U-konsollen (om du kjøper Premium-pakken). Slik Wii Sports fulgte med Wii. Nintendo Land er ok for korte avbrudd i en hektisk hverdag, men ikke innholdsrikt nok til å holde oppmerksomheten over tid.

Det er bare å konkludere med at Wii Sports fortsatt er et mye bedre spill. Nintendo Land makter å vise hva konsollen kan brukes til, men spillene er for korte, for små og for lette å glemme.

Om SPILLET

Nintendo Land

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.