Hva skjer når barn slutter å tro på fantasifigurene de før forgudet? Jo, da slutter disse fantasifigurene å eksistere.
The Guardians er en gjeng eventyrfigurer som beskytter verdens barn fra ondskap og vonde mareritt. Når den onde busemannen Pitch bestemmer seg for å fordrive all barndomstroen i verden, må The Guardians, som består av Julenissen, Påskeharen, Ole Lukkeøye og Tannfeen, sammen med nykomlingen Jack Frost, redde verdens barn fra Pitch sitt mørke slik at de ikke mister barndomstroen.
Men hos meg gjenskaper ikke dette barndomstroen, Rise of the Guardians er rett og slett for ensformig til det.
Film-til-spill
I spillet Rise of the Guardians tar du på deg rollen som de fem legendene når du må redde verdens barn fra slemmingen Pitch.
Spillet bærer preg av at dette er en film-til-spill-produksjon, der utviklerne har slengt sammen en spillverden og en haug med monstre for å få ut et fungerende spill i tide til kinopremieren av filmen.
Denne form for melking av en franchise er sjeldent en vellykket affære, og det er det heller ikke denne gangen – Rise of the Guardians er et kjedelig spill som gir deg gnagsår på tommelen etter vill trykking på knappene.
Anmeldelse: «De fem legendene»: — En passe spennende film med visuelt overskudd!
For lav vanskelighetsgrad
Fem spillbrett, horder av monstre – drep dem. Det er det Rise of the Guardians går ut på, med noen drypp av historie og noen ting du kan samle på underveis.
Jeg er i utgangspunktet vennlig innstilt ovenfor monster-utsletting, men når det blir så repeterende og hjernedødt som i dette spillet mister jeg all motivasjon for å gidde å fortsette.
Dette er et spill der du omtrent kan bekjempe alle fiendene dine i blinde.
Et godt eksempel er når du skal beskytte et barn fra marerittene som angriper. Skjermen ser ut som en eneste stor mølje av fiender, så man skulle kanskje tro at kampen ville bli en utfordring, men det eneste som skjer er at du stirrer tomt ut i luften mens du hamrer på A, A, A, A, A, A, A. X. A, A, A, A, A, A, A. Y. Og der var alle monstrene bekjempet!
Jeg vet at dette er et spill mynta på en yngre målgruppe enn meg selv, men barn er absolutt ikke dårlige spillere, og med tanke på at Rise of the Guardians har aldersgrense 12 år, vil jeg påstå at vanskelighetsgraden er altfor lav.
Førsteinntrykk: Slik er Nintendo Wii U
Ingen utvikling
Du ser spillverdenen i fugleperspektiv, og alle de fem legendene er spillbare. Du kan når som helst bytte mellom de ulike figurene, men forskjellige magiske krefter og angrep til tross, så føles ikke figurene varierte nok ut. Spillmekanikken er for lik, ettersom vill hamring på knappene oppnår strålende resultater uansett hvilken figur du spiller med.
Utviklerne Torus Games har prøvd å gi spillet litt mer dybde ved å legge inn figurutviklende elementer. Etter hvert som du bekjemper fiender mottar du ferdighetspoeng som du kan bruke til å oppgradere egenskapene til du forskjellige figurene. Du får også edelstener, som gir figurene ulike fordeler.
Dette er forsåvidt vel og bra, men flere timer inn i spillet, er jeg fortsatt usikker på om hvilke oppgraderinger jeg går for egentlig har så mye å si for hvor bra figurene presterer. Dette kan igjen ha noe med at vanskelighetsgraden er så lav at de fem legendene vinner kampene uansett.
Anmeldelse: LEGO: Lord of the Rings: — Et sikkerstikk for casual gamers!
Spill heller «Rayman: Origins»
Flerspillerelementet i spillet er noe som kan være med på å gjøre spillopplevelsen mer artig. En kompis eller tre kan når som helst hoppe inn i spillet og bli med på laget som en av de andre figurene.
Dette er en form for samarbeid som jeg virkelig har sansen for, men hvis dette er en måte å spille på du trives med, vil jeg imidlertid anbefale det fargesprakende plattformeventyret Rayman: Origins isteden.
For Rise of the Guardians er ikke underholdende nok. Det er for hjernedødt. Spennende monstre spriter ikke opp opplevelsen, og når den onde Pitch i tillegg er en ganske så slapp superskurk, så blir Rise of the Guardians rett og slett litt kjedelig.
Spillet er testet på Playstation 3
