Østerrikske Michael Haneke vant fortjent Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes tidligere i år for det finstemte kammerspillet i filmen Amour.
Tre år tidligere mottok han samme pris for Det hvite båndet, og er dermed en av bare syv regissører i verdenen som kan smykke seg med to priser fra den prestisjetunge festivalen.
Filmens skildring av kjærlighet i livets siste fase er nær, varm og rørende – med Frankrikes ypperste skuespillere i hovedrollene.
Anmeldelse: Det hvite båndet: — En foruroligende historie og interessant kunstopplevelse
Rammet av slag
Varsomt skildrer Haneke hva som skjer med det aldrende ekteparet Anne (Emanuelle Riva) og Georges (Jean-Louis Trintignant) når førstnevnte rammes av slag. Georges kjemper for en verdig hverdag for seg selv og sin kone, men møter mange vanskelige utfordringer.
Amour er en stillferdig film hvor lyden brukes sparsommelig, Haneke bytter mellom å la oss høre livet i leiligheten og lydene som Georges oppfatter.
På den måten bryter Haneke ned skillet mellom deg i kinosalen og personene på lerretet. Scenen hvor de første symptomene til kommer frem hos Anne er et mesterlig stykke filmkunst, hvor lyden har en viktig rolle.
Filmen er vakker når den skildrer hverdagen til de to, og nærheten dem imellom. Den er også vond og sår når Georges blir konfrontert med den nye virkeligheten sykdommen tvinger frem. Amour viser den aller siste fasen i livet til to mennesker. Den tar oss med inn i det mest private – til tiden og tankene i livets slutt.
Oscar 2012: «Amour» er blant årets favoritter
Amour-trailer fra årets Cannes-festival
Varmt og usminket
I motsetning til Hanekes andre filmer er Amour overraskende konvensjonell, men filmen bærer også hans tydelige avtrykk.
Bildene er stilrene, fargene er nedtonet og rytmen er rolig. Det ligger ikke noe ubehagelig og lurer under overflaten, som i Hanekes andre filmer – blant annet Skjult, Funny Games eller Det hvite båndet.
Skuespillerne Riva og Trintignant fyller lerretet med livserfaringer få andre kan formidle – de to er blant Frankrikes mest erfarne skuespillere og forsterker regissørens lavmælte stil. Det slår meg aldri at de har vært noe annet enn hverandres livsledsagere.
Amour foregår i all hovedsak inne i det gamle parets leilighet, men med virkningsfulle og stilsikre grep gjør Haneke oss til en del av livet innenfor de fire veggene. Frem til livet ebber ut.
I intervjuer har den østerrikske regissøren fortalt om hvordan film kan formidle livets vanskeligste realiteter. Med Amour forteller han varmt og usminket om den endelige slutten.
