People Like Us er et søtladent familiedrama, overlesset med pene fronter, overfladisk føleri og søte strykere.
Chris Pine og Elizabeth Banks gjør helt ålreite hovedroller, og det er morsomt å se Michelle Pfeiffer igjen, men denne filmen blir likevel for glatt, for pen og for kalkulert.
Det finnes helt sikkert et publikum for dette, men jeg er ikke blant dem.
Oppdager ukjent søster
Sam (Chris Pine) må motvillig reise hjem til L.A. til farens begravelse, som han ikke hadde noe godt forhold til. Farens siste vilje avslører en hemmelighet, en ukjent søster, Frankie (Elizabeth Banks).
Sam tar kontakt med henne og sønnen Josh (Michael Hall D’Addario), uten å avsløre slektskapet. Så er det et spørsmål om tid før løgnen avsløres, og hva skjer da?
LES: Anmeldelsen av Take This Waltz
Jeg har sympati for filmens kjernehistorie. Det handler om familie, og om hvordan det ikke alltid er like enkelt å relatere seg til familiemedlemmer med all bagasje som årene har samlet opp.
Dessverre faller regissør og manusforfatter Alex Kurtzman for fristelsen med å lesse på med klisjéfølelser der det ikke trengs. Filmen trenger ikke gitarklimpring og søte strykere for å fortelle oss at figurenes følelsesliv er i sving.
Gjør ikke skam på sin veteranstatus
Chris Pine er funksjonell i hovedrollen. Men med sitt spesielle utseende fremstår han et hakk for Hollywood-glatt til at han når ut til meg.
Damene er best. Elizabeth Banks er fin i rollen som Frankie, mens Michelle Pfeiffer ikke gjør skam på sin veteranstatus i rollen som Sams mor. Hun har noen små øyeblikk her som viser at hun fremdeles kan. Noen små endringer i ansiktsuttrykk er av og til alt som skal til.
LES: Anmeldelsen av Young Adult
People Like Us ender opp med å fremstå litt for mye som en litt for enkel ukebladhistorie. Den har historieelementer som jeg setter pris på, men summen av dem går ikke opp i en større enhet.
Jeg kunne tenkt meg tøffere humor, litt mindre kliss og en litt mer karismatisk mannlig hovedrolle enn Chris Pine er i stand til å gestalte. Men kvinne 58 vil sikkert like denne filmen på TV Norge om noen år, gjerne med et glass rødvin til.
