Jack Reacher føyer seg inn i en lang rekke ensomme tøffinger som driver rundt og bekjemper den urettferdigheten som de snubler over.
Det er lite oppsiktsvekkende ved figuren. Og filmen har lite nytt å vise frem. Men den er solid gjennomført, med drevent skuespill, fortettet handling, gode spenningstopper og en gjennomgående følelse av at mye står på spill.
Tom Cruise har muligens funnet en ny figur å holde karrieren ved like med, for Jack Reacher er god kinounderholdning.
Iskald og slagferdig
En snikskytter dreper tilfeldige ofre i Pittsburgh. Sporene leder til en tidligere soldat. Hans eneste ønske: «finn Jack Reacher». Han var militæretterforsker, men lever nå anonymt under radaren på konstant reisefot i USA.
Han dukker opp, overtales av forsvarsadvokaten Helen Rodin (Rosamund Pike) til å bistå i hennes arbeid med saken, og oppdager sider ved den som fanger interessen.
LES: Anmeldelsen av Rock Of Ages
Fra den iskalde åpningssekvensen til den slagferdige avslutningen, fortelles historien med god fremdrift av manusforfatter og regissør Christopher McQuarrie. Detaljene i historien avdekkes litt etter litt, og gir oss et stadig større bilde av mysteriet.
Publikum vet lenge litt mer enn Reacher, blant annet at en figur spilt av Werner Herzog er involvert, en rolle som for øvrig veksler ufrivillig mellom å være skremmende og lattervekkende, men det er like fullt ganske spennende å følge hvordan Reacher og Rodin graver seg stadig dypere ned i saken.
Drevet av sterk rettferdighetstrang
Filmens action er dyktig koreografert og regissert, og jeg liker hvordan den er rotfestet i virkeligheten. Skudd smeller høyt, og har umiddelbar virkning.
Slagsmålene er korte og konsise. Ingen reiser seg etter en fulltreffer her. En biljakt av det gamle slaget imponerer også. Krasjing gjør bilene ubrukelige.
Og i sentrum står altså Jack Reacher. Han er en veltrent liten tøffing, men ingen overdreven muskelkjempe. Hans bakgrunn er diffus, og hans motiver uklare. Men han er åpenbart drevet av en sterk rettferdighetstrang, og er villig til å gå langt for å oppnå den.
LES: Anmeldelsen av Mission: Impossible – Ghost Protocol
Tom Cruise gir nok en gang 100%, slik han gjør i alle filmer, og overbeviser.
Det er mulig han ikke matcher bildet man har av Reacher om man har lest en eller flere av Lee Childs 17 romaner, men Child er med i filmen i en liten rolle, og må ha gått god for Cruise. Det gjør jeg, også. Han gjør en fin innsats i en godkjent film.
Jeg går ikke helt av skaftet, men er fornøyd med Jack Reacher som kapabel helt i en tøff thriller.
