Ei mystisk mørkhåret jente flytter til en søvnig sørstatsby i USA. En by som ligger så langt inn i Louisianas skoger at du fra første øyeblikk forstår at den skjuler en mørk hemmelighet.
Ethan Wate, spilt av Alden Ehrenreich, er en bokorm med forkjærlighet for beatlitteratur, en outsider i den konservative og hyperkristne småbyen.
At han fatter interesse for byens nye jente er ingen overraskelse. At hun også er en forfjamset heks midt i kampen mellom verdenens gode og onde krefter er bare å vente i denne typen fortellinger.
Beautiful Creatures er en forutsigbar og kjedelig tenåringsfilm, som skjemmes av slett skuespill og ujevn dramaturgi.
ANMELDELSE: The Twilight Saga: Breaking Dawn – Part 2 – Fansen vil ikke gå skuffet hjem!
Kjærligheten overvinner alt
Problemene har fulgt den mystiske jenta Lena Duchannes (Alice Englert), og hun har flyttet flere ganger før hun ankommer den gamle overgrodde plantasjen langt inne i skogene i Louisiana. Byen Gatlin er en eksotisk og flott setting for fortellinga. Det oser både viktoriansk skrekk og paganisme av omgivelsene som også var åsted for et berømt slag i den amerikanske borgerkrigen.
Historien er også interessant, en klassisk skildring av kampen mellom det gode og onde – og hvordan kjærligheten er nøkkelen til seier over mørkets krefter.
Men mest interessant er tanken på at det i verdenen rundt oss befinner seg en parallell virkelighet fylt med magi.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Slett skuespill
Med unntak av Ehrenreich er de fleste skuespillerne amatørmessige i sine rolletolkninger. Ekskjæresten til Wate er en del av en parodisk kristen jentegjeng, mens flere av byens innbyggere overspilles som om det skulle vært en teaterscene de stod på.
Erfarne Emma Thompson er mer komisk enn troverdig i sin rolle som en av byens bekymrede mødre, men redder seg inn mot slutten av filmen når de mørke kreftene sirkler nærmere byen Gatlin.
Familien til mystiske Lena introduseres knapt, men har viktige roller mot slutten av fortellingen. Flere ganger lurte jeg på hvem disse personene var og hvorfor de fikk så mye plass på filmlerretet. Veteranen Jeremy Irons er oppskriftsmessig plassert i en rolle der hans dramatiske fremtreden også ødelegger på det lille av troverdighet filmen har igjen.
Englert går i samme felle som Stewart i Twilight-filmene. Lena har en tung og vanskelig bakgrunn, men Englert bruker det meste av tiden på å se tomt ut i luften, gjerne over skuldrene sine.
ANMELDELSE: Silver Linings Playbook – forteller en søt historie uten å sukre
Jeg tror ikke på figurene, jeg tror ikke på problemene de har, og jeg tror ikke på kjærligheten de opplever. Da ramler også fundamentet ut under en overnaturlig fortelling som dette.
Filmen er basert på den første av fire bøker av Kami Garcia og Margaret Stohl, og jeg er sikker på at vi får se flere filmer med Lena Duchannes og Alden Ehrenreich. Forhåptenligvis vil inntektene fra denne filmen gi rom på neste budsjett til en god manusforfatter og en bedre regissør.
