Om filmatiseringen av Victoria viser én ting, så er det at Hamsun har gått ut på dato. Hans tekster virker stive, figurene er distanserte, og det gjør handlingen likegyldig.
Slik virker det i hvert fall på filmen. Jeg leste romanen i tenåra, og husker hvordan jeg da ble grepet av denne tragiske kjærlighetshistorien fra slutten av 1800-tallet.
Men filmen griper meg ikke. Den er vakkert fotografert, men regissør Torun Lian får dessverre ikke fanget hverken lidenskapen eller tragedien.
Trenger sterkere figurer
Godsdatteren Victoria (Iben Akerlie) og møllersønnen Johannes (Jakob Oftebro) har hatt et godt øye til hverandre helt siden barndommen.
Etter flere år med studier, kommer Johannes tilbake som ung mann. Victoria har blitt ung kvinne, og følelsene er de samme.
Men de tilhører ulike samfunnslag, og Victoria forlover seg med den svenske offiseren Otto (Bill Skarsgård), mens Johannes reiser ut i verden for å klatre opp samfunnsstigen.
Iben Akerlie har et vidunderlig filmansikt, og er slett ikke uten talent. Men det er noe naivt over å la hennes Victoria uttrykke sine motstridende følelser ved hjelp av stadige stønn, klynk og hvin.
Denne teknikken ble også brukt i den norske ungdomsfilmen Skvis, og hjalp ikke der, heller. Victoria trenger en sterkere Victoria.
Jakob Oftebro er også et udiskutabelt talent. Hans Johannes er nølende, tafatt og usikker, selv når han ifølge historien er opptatt av å komme seg opp i verden.
Hvorfor han nøler med å ta et avgjørende skritt når alt ligger til rette for ham, er et mysterium som filmen aldri forklarer. Sterkere figurer og et manus med klarere definerte problemstillinger hadde vært å foretrekke.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mangler troverdighet, nyanser og liv
Historien er vakkert filmet, blant annet med noen fine bilder av det gamle Christiania, som må ha vært utfordrende å få til. Fotograf Harald Gunnar Paalgard fanger inn flere fine øyeblikk, både i frodig natur og på filmset med overbevisende tidskoloritt.
Men likevel kjeder jeg meg. Tankene går til en annen nylig filmatisert klassiker om en kvinnes tragiske kjærlighet, nemlig Anna Karenina. Men, mens Tolstojs figurer og tekster virker spill levende, mangler figurene i Victoria troverdighet, nyanser og liv.
Formspråket, fortellerteknikken og skuespillet får filmen til å virke over 20 år gammel. Det var vel ikke filmskapernes ønske å få Hamsun til å virke utdatert?
LES: Anmeldelsen av Anna Karenina
Produsent John M. Jacobsen er en av Norges beste og mest meriterte. Han skal etter eget utsagn ha brukt 40 år på å realisere Victoria. Likevel kan det virke som om han har hatt det litt travelt.
Filmen er ingen katastrofe, men virker som en forspilt mulighet til å gjøre Hamsun relevant til et potensielt nytt publikum.
