Filmer om filmer og filmfolk finnes det mange av, for eksempel My Week With Marilyn, White Hunter Black Heart, RKO 281, Shadow of the Vampire, Gods and Monsters og Ed Wood.
Men ikke alle er like gode som filmene eller folkene de forteller om. Det gjelder også Hitchcock, som bruker en av filmhistoriens viktigste horrorfilmer som utgangspunkt.
Resultatet er forunderlig hyggelig og ukomplisert. Jeg hadde ønsket meg noe med mer tyngde enn dette.
Problematisk innspilling
Året er 1959, og regissør Alfred Hitchcock (Anthony Hopkins) vil gjøre noe nytt og annerledes etter suksessen med North by Northwest (Med hjertet i halsen).
Han kommer over ei bok som alle andre i Hollywood skyr, nemlig Psycho av Robert Bloch. Paramount vil ikke finansiere prosjektet, så Hitchcock setter egen økonomi på spill, sammen med kona og samarbeidspartneren Alma Reville (Helen Mirren).
Men deres ekteskap skranter, og innspillingen får problemer.
LES: Fant Hitchcocks første film
Jeg synes det er interessant å se glimt av hva som skjedde i kulissene under innspillingen av Pscyho. Men det er ikke fullt så spennende å følge Hitchcock og Reville på hjemmebane.
Problemene i forholdet synes ikke å være særlig mye utenom det vanlige, og det skal ikke så mye til for å få det på rett kjøl igjen. Riktignok belyser filmen hvilken avgjørende betydning Reville hadde på ektemannens filmer, men det virker rett og slett litt lite å lage film om.
Jeg skulle mye heller sett et sterkere fokus på filminnspillingen, og intrigene som antydes der. Regissørens personlighet skal ha hatt sine mørke sider, men hans rykte og renomme blir ikke utfordret av denne filmen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ganske troverdig som Hitchcock
Sasha Gervasi debuterte som regissør med fantastiske Anvil! – The story of Anvil, dokumentarfilmen om 80-talls metalbandet som aldri slo igjennom. Hans spillefilmdebut viser at han også er i full stand til å portrettere historiske personer og begivenheter.
Anthony Hopkins fremstår som en ganske troverdig Hitchcock med korpulent kropp og karikert ansikt. Det tar litt tid å venne seg til den tilsynelatende overdrevne makeupen, men Hopkins makter å gjøre ham til en ekte figur.
Ellers greier Scarlett Johansson å være filmstjernete nok som Janet Leigh, Jessica Biel likeså som Vera Miles, mens James D’Arcy er imponerende lik Anthony Perkins. Alle skildringer rundt filminnspillingen virker troverdige og interessante.
LES: Les anmeldelsen av Shutter Island
Fokuset på forholdet mellom Alfred og Alma er imidlertid litt for lett. Helen Mirren spiller som vanlig godt, men spenningen mellom dem blir ikke utforsket særlig grundig.
Jeg føler aldri at mye står på spill, og at det kanskje var en tabbe å fokusere så mye på dette. Men fans av Hitchcock og Psycho kan i det minste kose seg med et nostalgisk blikk på innspillingen.
Og det beste med hele filmen, er at den kanskje kan få et nytt publikum til å stifte bekjentskap med Psycho og Hitchcocks andre klassikere.
