– I alle filmene mine henter jeg ut ting fra mitt liv. Alle historiene helt tilbake til Schpaaa og Hawaii, Oslo har jeg omskrevet fra mitt eget liv, sier Erik Poppe.
I den nye filmen A Thousand Times Good Night trekker regissøren en parallell til sitt eget liv.
Her spiller den franske oscarvinneren Juliette Binoche rollen som krigsfotografen Rebecca, som slites mellom det å være i felten og familien hjemme.
Det er ikke helt ulikt regissørens eget liv. Det siste halvåret har Erik Poppe nemlig ofret familietid for filminnspilling, og bare sett barna sine to ganger.
– Det som filmen forteller, om en person som lever et dobbeltliv, er akkurat det jeg gjør nå.
Filmbonanza møter regissør Erik Poppe og skuespiller Juliette Binoche i Marokko under innspilling av filmen.
Se intervjuet med Filmbonza over
Vil ikke være et vrak
Fortiden som fotograf har tidligere preget Poppes stil som regissør, men denne gangen har den også fått prege historien.
Filmen handler om det han selv opplevde som nyhetsfotograf i krigsområder på 80-tallet. I den marokkanske ørkenen har de bygget opp det som skal forestille en kenyansk flyktningleir.
– Det som filmen forteller, om en person som lever et dobbeltliv, er akkurat det jeg gjør nå. Jeg står jo i det med gummistøvler, sier Poppe.
Dette dobbeltlivet forsøker regissøren å ta et oppgjør med i filmen.
– Dette må bli ferdig, så nå må jeg komme meg hjem. Denne gangen har jeg vært lenger borte hjemmefra enn noensinne.
Alle som jobber med en lidenskap og har en familie på samme tid, konfronteres med dette dilemmaet
Å leve et dobbeltliv som både regissør og familiefar har krevet sitt, forteller Poppe.
– Du vil jo ikke komme hjem som et vrak, men man er jo det. Derfor jeg må bare holde meg bare i nakkeskinnet de første dagene.
Trenger et medium
Franske Juliette Binoche har spilt i utallige filmer, blant annet The English Patient, Chocolat og Certified Copy. Etter en lang skuespillerkarriere kjenner hun seg igjen i rollen som fraværende mor.
– Alle som jobber med en lidenskap og har en familie på samme tid, konfronteres med dette dilemmaet. For meg var aldri den ene tingen viktigere enn den andre. Jeg har fått skyldfølelse, men jeg kan ikke bare bli hjemme, sier hun.
På tross av skyldfølelsen har den oscarvinnende stjernen ikke hatt noen intensjoner om å holde seg hjemme.
– Jeg må delta i verden. Jeg må uttrykke meg noe i meg som trenger et medium eller en kunstform. Ellers ville jeg ikke ha følt meg som et helt menneske, sier Binoche.
