Romvesener som finner bosted i menneskekropper har vært skildret i gode filmer som Invasion of the Body Snatchers, The Thing og The Hidden.
The Host er dessverre ingen god film. Den kjeder vettet av meg, med en barnslig historie, knusktørr romantikk og idiotiske ideer om hvordan et opprør mot en rominvasjon arter seg.
Filmselskapet håper sikkert at Twilight-forfatteren Stephenie Meyers navn skal trekke fanskaren på kino, men hun skriver åpenbart enda blekere rominvasjoner enn vampyrhistorier.
Ufrivillig morsom
Verden er altså invadert av romvesener. Ungjenta Melanie (Saoirse Ronan) er en av få mennesker som ennå er igjen, men hun blir fanget og får kroppen sin overtatt av et romvesen som kaller seg Vandreren.
Melanie er fremdeles bevisst, og kommuniserer med Vandreren via en ufrivillig morsom ekkostemme.
Gjennom dette bekjentskapet forstår Vandreren at menneskeheten er god og at kjærlighet er vakkert, bla, bla, bla, og rømmer ut i ørkenen, der Melanies opprørsvenner leder det ikkeeksisterende opprøret fra ei hule.
Romvesenene ser ut som små lysende ulldotter med følehorn. De kommer til jorda i små kapsler, og entrer menneskekroppen gjennom et snitt i nakken, noe som får meg til å undre over hvordan den aller første kom seg inn, men der spør jeg kanskje litt for vanskelig.
Jeg får heller ikke noe svar på hvorfor en såkalt søker (Diane Kruger) er så besatt på å finne opprørerne, som aldri ser ut til å gjøre noe opprørsk, og som bor i ei ørkenhule, eller hvorfor søkeren tror et par sølvglinsende sportsbiler er nok til å få has på dem.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Merkelig opplegg
Det hadde ikke vært en Stephenie Meyer-historie uten litt ungdommelig hjerte og smerte. Det bygges opp til et pikant trekantdrama i hulen, der den ene kjekke fyren (Max Irons) er forelsket i Melanie, mens den andre kjekke fyren (Jake Abel) blir betatt av Vandreren.
Og mens du stusser over dette merkelige opplegget, kan jeg fortelle at romansen er stein død. Den pinlige kjærlighetsdialogen fremkaller mer latter enn tårer.
Regissør Andrew Niccol, som også har skrevet filmmanuset, får ingenting ut av dette, annet enn himlende øyne.
LES: Anmeldelsen av The Thing (2011)
The Host er en mislykket film, blottet for reell spenning. Den har heller ingen gode ideer, ingen interessante figurer og helt flat dramatikk.
Det hjelper ikke at Saoirse Ronan er forholdsvis sympatisk i hovedrollen, eller at veteranen William Hurt har rotet seg inn i en birolle. Ei heller at filmens tekniske kvaliteter er ok.
The Host er drepende kjedelig, og det er utilgivelig.
