Bullet to the Head burde egentlig hete Bullets to the Heads and Everywhere Else. Her skytes det veldig mye og veldig ofte. Dette er den typen film som vekker machomonsteret i en ellers rolig og avbalansert familiemann.
To veteraner, Sylvester Stallone og regissør Walter Hill, boltrer seg i 1980-tallets voldsfilmklisjeer, med machodialog, overdreven vold, enkel handling og det selvsagte sluttoppgjøret i en nedlagt fabrikk.
Det er så «old school» at det av og til nesten er litt pinlig, men samtidig får jeg nostalgiske glimt fra fortiden, da slike filmer var standardvare. Har du det på samme måte, er Bullet to the Head absolutt verdt å se!
Skyter seg opp
Leiemorderen Jimmy Bobo (Stallone) og purken Taylor Kwon (Sung Kang) inngår et motvillig samarbeid for å knerte skurkene som fikk deres respektive partnere drept.
De må skyte seg vei opp gjennom en kriminell gruppering som har gode kontakter, også innad i politiet.
Og på toppen av pyramiden venter skruppelløse Morel (Adewale Akkinuoye-Agbaje) og hans bokstavelig talt drepende høyre hånd, Keegan (Jason Momoa).
LES: Anmeldelsen av The Expendables og The Expendables 2
Så enkel er filmen faktisk. Slemme folk, snille folk, skyting og slåssing. Det er så macho at man bare må smile overbærende.
Filmens eneste feminine element av en viss størrelse, Lisa (Sarah Shahi), ender betegnende nok opp som gissel bundet til en stol.
I mens grynter Stallone rundt som rånesjefen i den kriminelle grisebingen, og spiller blottet for ironi i en film som kanskje kunne trengt litt av nettopp det.
Sung Kang er en ganske sympatisk sidekick, som tilfører filmen noe i nærheten av menneskelighet. Skjønt, jeg skal ikke overdrive…
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Har passert formtoppen
Walter Hill viser at han fremdeles er i stand til å filme stilisert urban vold, akkurat som i The Warriors, 48 Hours, Johnny Handsome og Red Heat.
Vi får til og med en sekvens fra sumpene utenfor New Orleans, som gir gjenklang fra hans 1981-film Southern Comfort.
Hans filmspråk er knallhardt og ubarmhjertig. Hans figurer er endimensjonale. Subtilt er et ord han ikke har i sitt vokabular. I rendyrket form, kan det også bli gode filmer av slikt!
LES: Anmeldelsen av Walter Hills Extreme Prejudice
Det er fullt mulig å kalle denne filmen «utdatert». Den ER gammeldags. Både Hill og Stallone passerte formtoppen for flere tiår siden.
Men jeg digger at slike filmer fremdeles lages. Jeg er klart for at gamle menn får gjøre det de kan best. Bullet to the Head er en hardtslående, blodsprutende og knallhard affære som bare mangler mer humor og større ironisk distanse.
Ellers er dette 91 tøffe minutter for alle som liker gammeldags actionfilm.
