Mandag er det premiere på David S. Goyers nyeste serie Da Vinci’s Demons. Goyer er mannen som har skrevet manuset til Christofer Nolans Batman-trilogi og det er derfor knyttet store forventninger til serien som handler om Leonardo da Vinci som ung.
Tom Riley spiller Leonardo da Vinci, men norske Jan Erik Madsen har en mindre rolle som figuren Zircher i serien, og for Madsen var det stort å jobbe med Goyer, som han omtaler som en fantastisk regissør og forfatter.
– Det er en nerdete guttedrøm å få jobbe med David S. Goyer, han er en strålende historieforteller. Han har jo skrevet de siste tre Batman-filmene, og den nye Superman-filmen Man of Steel, så når han spør om du vil jobbe med ham så sier du ikke nei. Det er en fantastisk mulighet, forteller Madsen.
Anmeldelse: Da Vinic’s Demons – Underholdende om universalgeniet
Historisk fantasi
Da Vinci’s Demons er satt til Leonardo da Vincis unge år i Firenze i Italia på 1450-tallet, og følger hans liv og arbeide helt i starten av hans karriere som kunstner, vitenskapsmann og fritenker.
Serien omtales som et historisk fantasidrama, som visstnok skal holde seg tro mot større historiske hendelser, men som tar seg noen friheter i seriens møte med virkelige personer. Jan Erik Madsen forteller at serien allerede har skapt noen reaksjoner fordi den ikke er helt historisk korrekt, men at det heller ikke er noe serien etterstreber å være.
– Det er ingen hemmelighet at dette er litt fantasi og produsentene skyr ikke bort i fra det. De har tatt seg noen friheter for å gjøre det attraktivt for seerne, sier Madsen, som synes serieskaper David S. Goyer har gjort en strålende jobb.
– Han har skrevet fantastiske historier, scener og karakterer basert på de virkelige personene, konstaterer han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Trente i en måned før innspilling
Da Vinci’s Demons er Jan Erik Madsens første store amerikanske produksjon. Produksjonen gikk over seks til syv måneder og Madsen synes det var spennende å være med på en innspilling av et så stort omfang, men jobben hans som skuespiller var stort sett den samme.
– Den største forskjellen fra en norsk eller skandinavisk produksjon var vel at det var veldig mange mennesker på settet. Forholdene er mye større, men for min del er jobben den samme, og i så måte så tror jeg faktisk ikke at det er så veldig forskjellig.
I forkant av innspillingen måtte skuespillerne gjennom en drøy måned med kamp- og sverdtrening, samt ridetimer, for at de skulle se riktig ut i forhold til hvordan folk så ut på 1450-tallet. For Madsen var det ridetimene som var den største utfordringen.
– Det er et privilegium å få lære masse nye ting, men jeg var ikke så høy i hatten den første timen da jeg satt meg på hesteryggen, forteller han.
Da skuespilleren var guttunge stakk en hest av med ham på ryggen, og siden den gang har han holdt seg unna hester. Den første ridetimen var derfor ingen spøk for Madsen.
– Jeg har vel aldri følt meg så utrygg noen gang. Treneren tok et bilde av meg den første dagen, og jeg ser jo ut som jeg ikke vet hva jeg driver med og er livredd.
– Heldigvis så gikk det fint, og etter to, tre timer hadde jeg lært meg å galoppere. Etter hvert som det gikk greit ble jeg modigere, og jeg ble vel rett og slett litt kjepphøy på slutten, forteller Madsen lattermildt.