Hvorfor Nintendo har brukt hele 14 år på å lage en oppfølger til en av GameCube-konsollens beste og mest solgte spill er et mysterium. Luigi’s Mansion 2 er et knakende godt spill med broren til klodens mest kjente spillhelt i hovedrollen, som også er skummelt og morsomt.
Luigi blir sendt av professor E. Gadd for å utforske en rekke hjemsøkte villaer, og for å fange spøkelser i ren Ghostbusters-spill med en støvsuger.
Luigi’s Mansion 2 er fylt med akkurat riktig mengde spenning og utfordringer. Spillet er et av de beste til Nintendos 3DS-konsoll.
Lett å forstå, vanskelig å mestre
I USA er spillet utgitt under navnet Luigi’s Mansion: Dark Moon – for historien handler om den mørke månen som har gått i knas og drevet de vennlige spøkelsene i Everyshade Vally fra vettet.
Luigi, armert med en Poltergust-5000-støvsuger, må ut og samle dem inn igjen. Selve kampene er spennende, enkle å forstå, men vanskelige å mestre.
Et blendende blaff med lommelykten brukes for å forvirre spøkelsene, før støvsugeren gjør sin jobb. De overnaturlige skapningene drar Luigi rundt i rommet, river ned både det ene og andre, før Luigi klarer å overvinne dem. Du, som spilleren, må alltid dra spøkelsene i motsatt retning for å fange dem i støvsugerposene.
Følelsen av en kamp er alltid til stede, og selv om du etter hvert lærer deg triks for å unngå de svakeste, er det ikke uten spenning jeg utforsket nye rom i de forskjellige husene. Inne i skap, bak hjørner, eller skjult i lysekroner, overalt kan du bli overumpelt.
Overalt er det løse gjenstander som reagerer på støvsugeren, og som skjuler skatter; enten det er edelstener eller spesialspøkelser. Men friheten til å utforske husene slik du selv vil, er kraftig innskrenket i forhold til forgjengeren. Oppdragene er alltid det viktigste, og det er ofte en vei frem til målet, men hvordan du finner denne veien er opp til deg selv.
ANMELDELSE: New Super Mario Bros. 2 – et løft for 3DS-konsollen
(artikkelen fortsetter under traileren)
Fabelaktig nivådesign
Nivådesignet er, i klassisk Nintendo-stil, helt upåklagelig – selv om det er kanadiske Next Level Games som har utviklet spillet på oppdrag fra den japanske giganten. Det er Shigeru Miyamoto selv som har oversett utviklingen.
De store husene er bygd opp på en måte som introduserer stadig nye elementer inn i spillet, og er pedagogisk satt opp for nye spillere. Ikke en eneste gang følte jeg at husene lignet på hverandre, noe som gir inntrykk av store områder å utforske. Måten de forskjellige husene krever forskjellig bruk av Luigi’s støvsuger, lommelykt og andre verktøy, gir også brettene sin egen identitet.
At Luigi i tillegg har en lommelykt som kan finne dører og skatter (skjult av spøkelsenes magi) oppfordrer til å undersøke gamle områder og tidligere låste rom.
De kløktige utfordringene skjuler det faktum at dette er et spill som kan ta mange timer å fullføre, selv uker etter utgivelsen vender jeg tilbake for å teste ny ideer og for en kjapp utfordring. Luigi’s Mansion 2 overrasker, og underholder, i lang tid.
Sammen med venner, enten over lokalt nett eller internett, kan du også reise på spøkelsesjakt oppover i et tårn. Behovet for omfattende vennekoder legger en demper denne delen av spillet. Nintendo sitt vennesystem på 3DS-konsollen tvinger deg til å gå gjennom mange skritt for selv å spille en liten runde, men er du først i gang byr også flerspillerdelen på mange gode opplevelser.
Så hvorfor har Nintendo ventet så lenge på å lage oppfølgeren Luigi’s Mansion 2? Hvem vet; spillet har alltid en god og underholdende utfordring på lur.
Den grønne broren til Mario har stått i skyggen altfor lenge, med dette spillet beviser han at han fortjener flere spill.
ANMELDELSE: Mario Kart 7 – trygt og godt bilspill
