Englands bakgater skildres som et mørkt og depressivt sted i filmen Broken, et drama der ulykkelighetene utspiller seg med djevelsk presisjon.
Regissør Rufus Norris gjør dette til et sympatisk drama med en distinkt indie-følelse gjennom bruk av flakkende, overeksponerte bilder og et gitarklimprende soundtrack.
Flere av skuespillerne presterer godt i en historie med flere sterke sider. Jeg har bare litt problemer med å godta at så mye dritt skal skje med så mange i et lite nabolag på samme tid.
Tar en dramatisk vending
Den unge jenta Skunk (Eloise Laurence) er vitne til at en nabo angriper vennen Rick (Robert Emms) på bakgrunn av en misforståelse.
Det utløser en rekke andre problemer, gnisninger og konfrontasjoner i det lille nabolaget i nord-London.
Skunk må navigere seg gjennom voksne problemer og tematikk, samtidig som Ricks tilværelse tar en dramatisk vending som følge av angrepet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jeg liker hvordan filmen ved flere tilfeller først viser konsekvensen, for deretter å vise hvordan det endte slik. Det er ikke første gang en film stokker om på handlingsforløpet, men det fungerer.
Rufus Norris veksler lett mellom de ulike figurene og historietrådene de opptrer i. Vi ser hvordan flere familier berøres av en situasjon de i utgangspunktet er utenforstående til.
Historien kan på mange måter minne om Thomas Vinterbergs Jakten, som også handlet om hvordan en liten løgn eksploderer i et lokalsamfunn. Broken er ikke like sterk, men har lignende kvaliteter.
Historiens fornuftige stemme
Filmens hjerte er fantastiske Eloise Laurence, som spiller Skunk med barnlig sårhet. Hun er blomsten omgitt av betong.
Filmens hjerne er Tim Roth, som spiller hennes advokatfar. Han ser kanskje ut til å bo i feil nabolag, men er historiens fornuftige stemme når begivenhetene tar av rundt ham.
I andre fine roller finner vi blant andre Cillian Murphy, Rory Kinnear og Zana Marjanovic, mens noen av barna i filmen ikke overbeviser like godt. Her får vi flere eksempler på stive replikker med lite overbevisende fremføring.
Broken er sympatisk og velmenende, men mitt lille problem med filmen er hvordan den ene tragiske utviklingen etterfølger den andre med mistenkelig god timing.
Da får jeg følelsen av å bli fortalt en planlagt historie, noe som selvsagt er tilfelle, men som de beste filmene får meg til å glemme. Broken er ikke helt der, men den er en god samtidsfilm fra Englands slitnere strøk.