Jeg har sett mange filmer i Cannes. Noen har vært gode, noen middels og noen få dårlige. Nå skal jeg avsløre hvilke jeg har likt best.
FORTIDEN
Mange fikk øynene opp for den iranske regissøren Asghar Farhadi etter at hans imponerende film Nader og Simin – Et brudd gikk på norske kinoer. Hans oppfølger er like sterk.
Fortiden er et intenst og rørende familiedrama, med sterke prestasjoner fra så vel store som små skuespillere. De er troverdige som familiemedlemmer i en vond situasjon, der alle roter det til for hverandre.
Det skal godt gjøres og ikke la seg berøre av denne filmen! Arthaus har allerede kjøpt filmen, så den får norsk premiere før nyttår
Les anmeldelsen av Fortiden her
INSIDE LLEWYN DAVIS
Ethan Coen og Joel Coens nye film bærer på alle måter preg av at de er mestere i sitt fag. Inside Llewyn Davis er kanskje en liten film i Coen-universet, men inneholder deres vante kjennemerker som særegen humor, skarp dialog og et velskrudd, men skjevt persongalleri. Filmen har flere scener som veksler lekende lett mellom å være rørende og morsomme på samme tid.
Spesielt Oscar Isaac får sitt definitive gjennombrudd i en fantastisk hovedrolle som folkmusiker i New York i 1961, og kan vinne Cannes-pris for skuespillet.
Dette er en veldig søt og hyggelig film, fabelaktig filmet, godt fortalt og tonesatt av nydelig musikk. Her er det bare å klappe i hendene og konstatere at brødrene Coen nok en gang har levert og prestert!
Les anmeldelsen av Inside Llewyn Davis her
L’INCONNU DU LAC
Regissør Alain Guiraudie har laget en original fransk thriller lagt til en strand for homofile nudister på cruising. Cruising i denne betydningen er tilfeldige seksuelle møter i skogen ved stranda.
Og Guiraudie legger ingen demper på skildringen av disse. Denne filmen byr nemlig på hard homseporno i flere varianter. Det kan virke spekulativt, men gir faktisk historien en troverdighet som høyner kvaliteten.
Filmen deltar i sideprogrammet Un Certain Regard, og kjemper dermed ikke om Gullpalmen, men kan vinne 30000 Euro.
Det er usikkert om filmen kan vises på kino i Norge på grunn av sitt eksplisitte innhold, men jeg vet at minst én norsk filmfestival har veldig lyst til å vise den.
Les anmeldelsen av L’Inconnu du Lac her
BEHIND THE CANDELABRA
Dette er et morsomt og velspilt drama om den legendariske, og på alle måter overdådige, pianisten Liberace.
Michael Douglas storspiller i hovedrollen, godt matchet av Matt Damon i rollen som Liberaces yngre elsker, Scott Thorson.
Regissør Steven Soderbergh har laget en god film som skildrer to komplekse personligheter i et utfordringsrikt forhold, samtidig som Liberaces eksentriske personlighet er litt av et syn.
Filmen har norsk kinopremiere 30.august.
Dette var de fire filmene jeg likte best under årets festival, og kanskje vinner en av dem Gullpalmen for beste film når den deles ut søndag.
Men da må jeg også understreke at jeg ikke har sett alle filmene i hovedprogrammet. Det er 20 filmer som kjemper om seieren, og de færreste har tid til å se alt. Men jeg hører gode ting om den italienske regissøren Paulo Sorrentinos La Grande Belezza og den Tsjad-franske filmen Grigris.
Og festivalen er ennå ikke over. I dag vises The Immigrant av James Gray og den nye Jim Jarmusch-filmen Only Lovers Left Alive. I morgen vises Roman Polanskis film Venus in Fur.
Søndag kveld får vi vite hvem som stikker av med Gullpalmen i Cannes.