Jeg tror Epic har fått feil tittel. Denne filmen bør egentlig hete Copy. Dette er nemlig en pytt-i-panne-film, der alle ingredienser er hentet fra andre filmer.
Du har mikrovesener i naturen, en sterk tøffing, en søt kjekkas, to morsomme sidekicks, den største helten er selvsagt ei jente og det ligger et miljøbudskap i bunn.
Epic er helt grei underholdning for barn, men er fri for nytenkning og originalitet. Det er så åpenbart at filmen er konstruert via analyser av hva som har fungert før. Her er ikke én eneste sjanse tatt.
LES: Anmeldelsen av Arthur og Minimoyene, Arthur og Maltazards hevn og Arthur 3 og de to verdener
Blir magisk forminsket
Historien er løst basert på William Joyces bok The Leaf Men and the Brave Good Bugs. Mary Kathrine (MK) besøker sin far, en forsker som er besatt av å finne små vesener i skogen.
Så finner hun selveste skogdronninga, som er dødelig såret etter et angrep fra onde krefter. MK blir magisk forminsket, og får et oppdrag som betyr liv eller død for både skogen og resten av verden.
Hun må sørge for at dronningens livskraft videreføres til en passende arvtager, men de onde kreftene er etter henne.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dette ligner litt for mye på litt for mange filmer jeg har sett før. Et menneske som oppdager en hemmelig mikroverden i skogen ble bedre og festligere fortalt i Arthur og Minimoyene. MKs skrullete far er åpenbart basert på kokkeklomsen i Rottatouille.
LES: Anmeldelsen av Rottatouille
Sneglefigurene Mub og Grub er helt klart denne filmens Timon og Pumba. Ronin er tøffingen som er flink til å slåss, mens Nob er skjønningen som MK kan forelske seg i.
Det er som om regissør og medmanusforfatter Chris Wedge har slått opp i læreboka på kapittelet «hvordan skape et persongalleri som kan tekkes flest mulig på en gang».
Lov å forvente mer
Men bortsett fra dette, må filmen berømmes for en ekstremt detaljert og vakker skildring av den ville skogen og dens innbyggere. Jeg liker også hvordan de små figurenes forhold til tid og rom forklares.
Og det er nok av action her til å holde oppmerksomheten ved like. Det som regissør Chris Wedge derimot ikke har fått helt til, er å formidle den samme varmen og de frodige personlighetene som hans Istid-filmer hadde.
LES: Anmeldelsen av Rio
Hvorfor filmen heter Epic, er ikke godt å si. Sannsynligvis har en markedsavdeling kommet frem til at det er mer salgbart enn en tittel som faktisk gjenspeiler handlingen.
Den norske distributøren har i det minste puttet på undertittelen Skogens hemmelige rike, som beskriver filmen bedre.
Jeg har en anelse av at landets barnefamilier vil stille seg mer positive til denne filmen enn meg, men jeg mener det er lov å forvente mer av en digital animasjonsfilm med høyt budsjett enn å være et minste felles multiplum av alle andre animasjonsfilmer fra det siste tiåret.
