28. juni kom Sofia Coppolas The Bling Ring, filmen om de kjendisbesatte tenåringene som brøt seg inn i kjendishjem i Hollywood og ranet stjernene, på kino.
«De fremstår som noe enkle og endimensjonale, men det er fordi det er akkurat det Coppola vil at de skal fremstå som. Gjennom deres over gjennomsnittlige interesse for kjendisers livsstil, får vi en satirisk kommentar over hvor håpløst dette egentlig er.»
«The Bling Ring», anmeldt av Birger Vestmo.
ANMELDELSE: The Bling Ring – En vittig skildring av grunn ungdom i Los Angeles.
Filmhistorien er full av ungdom som er ute av kontroll på ett eller annet vis, og i forbindelse med The Bling Ring kårer vi nå de beste filmene som handler om vill ungdom!
Det var mange boblere som vi gjerne ville ha med på listen, men som dessverre ikke nådde helt til topps, som for eksempel Fucking Åmål, We Need To Talk About Kevin, Basketball Diaries, Fish Tank og mange andre.
Er du uenig i vår liste? Si din mening i kommentarfeltet!
A Clockwork Orange (1971)
Marte: Da Stanley Kubrick kom med sin dystopiske fremtidsskildring A Clockwork Orange i 1971, skapte dette voldsomme reaksjoner blant publikum.
Filmen handler om Alex DeLarge, en ung mann med stor interesse for klassisk musikk, og da spesielt Ludwig van Beethoven, som lever ut sine ville fantasier om «ultra violence» i en orgie av voldtekt, drap og tortur.
I Anthony Burgess sin roman med samme navn, som filmen er basert på er Alex bare 16 år gammel, men for å gjøre filmen litt mer spiselig er Alex 17-18 år i filmen.
Welly, welly, welly, welly, welly, welly, well. To what do I owe the extreme pleasure of this surprising visit? – Alex
Med den syke kombinasjonen av vold, musikk og humor flyttet A Clockwork Orange grensene for hvordan man skildret vold på film, men kombinasjonen av sex og ekstrem vold ble for drøy kost for mange. Når filmen i tillegg kom opp i en rekke volds- og voldtektssaker, blant annet en voldtekt der overgriperne sang “Singin’ In The Rain”, slik som i filmen, ble det for mye for Stanley Kubrick.
Sammen med Warner Brothers valgte han å trekke A Clockwork Orange fra markedet, og filmen ble ikke gitt ut på nytt i England før etter Kubricks død i 1999.
Se et intervju med Malcom McDowell som spiller Alex her:
This Is England (2006)
Maria: Det er lett å forstå «villheten» til Shaun i This is England. Han er et mobbeoffer med et mørkt syn på livet helt til han blir tatt under vingene til en gjeng med skinheads under en stygg mobbe-episode.
Å være et mobbeoffer i en bedriten britisk småby i det bedritne året 1983 gjør deg fort disponibel til å ta noen uheldige livsvalg, og som ung pjokk er det jammen ikke lett å se hvem man heller burde styrt unna.
Shaun: – Get them you FILTHY – PAKI – BASTARD!
I skinhead-gjengen finner endelig Shaun vennene og felleskapet han har savna, men det blir fort tydelig at skillene mellom uskyldige rampestreker og drøye lovbrudd viskes ut.
Shaun klarer heller ikke å forholde seg til varsellampene som stadig lyser når det blir klart at denne gjengen mener alvor med ideologiene sine, og den lille pjokken går en skummel fremtid i møte.
Fast Times At Ridgemont High (1982)
Andreas: Dette er highschoolfilmens Citizen Kane, forteljinga som allereie i 1982 sementerte halvparten av hendingane i American Pie, og tok samtidig opp meir alvorlege ungdomstema enn dei fleste liknande filmar i dag.
Historia om ungdommen på Ridgemont High, herleg nok kalla Hæla i taket på norsk, klarar å pense innom blant anna ung abort, problemet med ei framtid styrt av foreldre, sjølvutnemnde sexpertar, ungdommeleg lyst, stoneren Jeff Spicoli – alt på elevane sine eigne premiss.
– What are you, people? On dope? Mr. Hand
Eg trur ikkje eg overdriv når eg påstår at eg var årsaken til at denne kom med på lista, eg har alt skrive om den i særs positive ordelag før. Det er langt frå den beste filmen i verda, men som eg skreiv i fjor sumar, 30 år etter at filmen kom ut:
«I 1982 såg salige John Hughes mellom anna Ridgemont High, og meinte han kunne skrive ungdomshistorier betre. Han hadde nok rett. Det er ikkje ein perfekt film, men påverknadskrafta den har hatt er enorm i etterkant, og måten den satte high school-filmen sitt univers på er pionéraktig.»
Rebel Without a Cause(1955)
Andreas: Hugsar du korleis Heath Ledgers prestasjon som Jokeren i The Dark Knight fekk litt ekstra piff etter at skodespelaren døydde? Slik er det med James Dean i Rebel Without a Cause (Rotløs ungdom) òg.
Ein månad etter at Dean døydde i ein bilkrasj kom filmen om forvirra og angstfylte tenåringar, slitt mellom foreldre, samfunn og eigne venekrinsar ut for eit amerikansk publikum. Den endte med å bli ein film som mange meiner talte saka til dei som hittil ikkje hadde blitt høyrd – sjølv om dei ikkje heilt visste kva dei skulle seie.
You’re tearing me apart! You say one thing, he says another, and everybody changes back again!
I dag kan kanskje dialogen i Rebel Without a Cause verke litt tunghendt, på lik linje med mykje film frå denne tida. Men Deans skodespel og framtoning gjorde han til eit ikon for ungdom, i ei tid då rocken og opprøret trådte fram for fullt igjen.
Om ikkje anna, så må ein beundre den raude jakka til Jim Stark. Den fungerar som ei varsellampe som klart og tydeleg skrik: «Hei! Kanskje idealet om den sunne kjernefamilien ikkje er alt me vart lova likevel?»
Kids (1995)
Marte: Telly i Kids er en overkåt tenåring som stadig er på jakt etter nye jomfruer å avblomstre, for en jomfru har ingen sykdommer, eller en slark fitte, som Telly så fint sier det.
Filmen starter med at Telly tar jomfrudommen til en 12 år gammel jente. Hun hadde ingen sykdommer, men det hverken hun eller Telly vet er at Telly er HIV-smittet.
Virgins. I love ‘em. No diseases, no loose as a goose pussy, no skank. No nothin. Just pure pleasure. – Telly i Kids
Kids er en ubehagelig film om akkurat hvor ille det kan gå om ungdomstiden går over styr. Med dop og sex blant tenåringer som tema var filmen svært kontroversiell da den kom, og da Filmpolitiet kåret tidenes mest kontroversielle filmer tidligere i år kom Kids på andreplass:
«Beskrivelsen av den voldelige, sexfokuserte og mildt sagt rusliberale ungdomsgjengen gav nok mange foreldre en skremmende oppvekker, og gjorde sammen med en del ubehagelige voldtektsscener at filmen fikk 17-årsgrense i USA. Når det ikke vises scener med sex og/eller bruk av narkotika kan du være sikker på at det i hvert fall blir snakket om, og en av skuespillerne skal i ettertid ha uttalt at mange av scenene ikke var manusbasert, men at ungdommene bare spilte ut scenene som de ville mens de var rusa.»
Maria Lindberg om «Kids».