Gore Verbinski er aktuell med sommerens store familie-actioneventyr. Med en streit og rakrygga mannlig hovedfigur, Johhny Depp i en rar parykk, og et budsjett på over 200 millioner dollar ligger alt til rette for en film som gir er par timer med popkorn-underholdning på lunkne sommerdager.

Anmeldelse: The Lone Ranger

Sammen med gjengen fra Pirates of The Caribbean-filmene har Gore Verbinski endelig fått laget sin første westernfilm utenfor tegnebrettet, The Lone Ranger (Gore Verbinski står bak animasjonsfilmen Rango fra 2011).

Westernhelten The Lone Ranger er nærmest en kulturell institusjon å regne i USA, og historien om ham og indianervennen Tonto har blitt fortalt gjennom blant annet to filmer, tv-serier, og 3000 radiohørespill.

The Lone Ranger. (Foto: The Walt Disney Company Nordic).
The Lone Ranger. (Foto: The Walt Disney Company Nordic).
Kjemper for indianerne

Da reporter Mona B. Riise snakket med Gore Verbinski i forbindelse med filmpremieren, fortalte regissøren at han selv ikke hadde noe forhold til The Lone Ranger da han vokste opp på 70-tallet.

Det ble derfor viktig for ham at hans versjon av The Lone Ranger hadde noe mer å by på enn røde solnedganger og pistoldueller.

Jeg liker ideen om individualisme, om at du er alene der ute med pistolen på hofta med full kontroll over din egen skjebne.

Indianerne i The Lone Ranger er for eksempel ikke blodtørstige og ville, men blir heller fremstilt som et mishandla folkeslag som blir tvunget til å flytte hjemmene sine til fordel for byggingen av jernbanen.

– Vi spurte oss selv hvordan vi skulle gjenfortelle denne historien, hvordan vi skulle gjøre den relevant, og etter å ha snakket med Johnny (Depp, red, anm) skjønte jeg at den måtte ta for seg litt av indianernes historie, om vesten, og om mannens møte med naturen.

– Når man får muligheten til å lage en skikkelig blockbuster til 200 millioner dollar, så hvorfor ikke bruke denne muligheten til å også si noe viktig? På toppen av all moroa, sommerunderholdinga og popkornet er det viktig at filmen også har et budskap.

Les også:De ti beste westernfilmene

Mannen og naturen

Verbinski har en sterk forkjærlighet for western-filmer, en av filmhistoriens kanskje tydeligste sjangere, med klare visuelle virkemidler og sjangermarkører.

Det gode mot det onde, den ensomme mannen mot resten av verden, mannen og naturen mot industrien og utviklinga.

– Jeg har elsket western siden jeg var liten gutt – ideen om individualisme, om at du er alene der ute med pistolen på hofta med full kontroll over din egen skjebne. Jeg liker hvordan den klassiske westernhistorien utvikler seg fra å vise en klar horisont til å bli prega av endringer, teknologi og rot, sier Verbinski.

Les også: Sandberg og Rønning regisserer neste Pirates-film.

Togran i The Lone Ranger. (Foto: The Walt Disney Company Nordic).
Togran i The Lone Ranger. (Foto: The Walt Disney Company Nordic).
Måtte slåss mot været

The Lone Ranger er spilt inn i ørkenlandskap i New Mexico, Colorado, California og Utah, og under innspillingen opplevde regissøren hvor nådeløs ørkenen kan være. Sterke sandstormer, snø, og hagl preget opptaksdagene, og Verbinski forteller at filmen uten tvil var den mest utmattende og krevende innspillingen han noensinne har vært med på.

– Når man jobber på havet kan man bare flytte båtene etter lyset – der er tog litt vanskeligere å ha med å gjøre. Under Caribbean-innspillingen var vi også i tropiske omgivelser, og kunne stikke på fisketur hvis man hadde en fridag. Her opplevde vi jevnlig torden, hagl, sandstormer og snø.

Se klipp fra innspillinga her:

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.