Har vi ikke alle vært fjortiser på kjipe ferier med foreldre? Ikke at jeg hadde det dårlig sommeren jeg fylte 14. Men i krysningen mellom barn og ungdom er man gjerne fremdeles prisgitt foreldres innfall hva sommerferien angår.

The Way Way Back forteller morsomt og poengtert om 14 år gamle Duncans sommer, med flere gjenkjennelige tanker, følelser og opplevelser.

Liam James og AnnaSophia Robb i The Way Way Back (Foto: Scanbox).
Liam James og AnnaSophia Robb i The Way Way Back (Foto: Scanbox).

Denne filmen er både sympatisk og omgjengelig, mens Liam James (2012, The Killing) er skjønn i keitete hovedrolle.

Føler seg utilpass

Duncan (Liam James) er med på lasset når hans mor (Toni Collette) skal tilbringe ferien i sommerhuset til kjæresten, Trent (Steve Carell).

Forholdet mellom Duncan og Trent er ukomfortabelt. Førstnevnte aner at sistnevnte er en drittsekk. Sommeren er døll og Duncan føler seg utilpass.

Men så møter han både vannparksjefen Owen (Sam Rockwell) og nabojenta Susanna (AnnaSophia Robb), som kan få ham til å vokse på flere måter.

Toni Collette og Liam James som mor og sønn i The Way Way Back (Foto: Scanbox).
Toni Collette og Liam James som mor og sønn i The Way Way Back (Foto: Scanbox).

LES: Anmeldelsen av Little Miss Sunshine

The Way Way Back er skrevet og regissert av Nat Faxon og Jim Rash, som også spiller to mindre roller i filmen.

De har til nå vært mest kjent for å ha skrevet det Oscar-vinnende manuset til The Descendants sammen med Alexander Payne. Også her tar de oss med på ferie med en familie som ikke fungerer spesielt godt.

De skildrer familiedynamikk som mange kan kjenne seg igjen i, samtidig som dialogen er full av humor som veksler mellom å være lun og bitende. Noen av morsomhetene virker litt malplasserte, men overdrives ikke.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

En ikke helt problemfri familieferie i The Way Way Back (Foto: Scanbox).
En ikke helt problemfri familieferie i The Way Way Back (Foto: Scanbox).
Nydelig hovedrolle

Stjerner som Steve Carell, Toni Collette og Sam Rockwell står kanskje øverst på rollelista, men hovedrollen tilhører Liam James. Og han sjarmerer stort som usikker og keitete 14-åring.

Det bustete håret er kanskje litt for velfrisert og kalkulert, men alt under manken minner mistenkelig om meg selv og mange andre gutter på den alderen.

Liam James, Sam Rockwell og Jim Rash i The Way Way Back (Foto: Scanbox).
Liam James, Sam Rockwell og Jim Rash i The Way Way Back (Foto: Scanbox).

Verre er det med Sam Rockwell, som er en habil skuespiller, men som her er utstyrt med en figur som man ikke tror mye på. Owen er for høyrøstet og hyperaktiv til å være sann, og det er lite som forklarer hvorfor han skulle fatte interesse for Duncan i første omgang.

Heldigvis roer Rockwell noe ned senere i filmen, og redder figuren sin på den måten.

LES: Anmeldelsen av The Descendants

Det jeg liker best med The Way Way Back, er filmens atmosfære. Den er spilt inn på kysten av Massachusetts, blant virkelige sommerhus og feriefolk.

Og jeg blir virkelig hensatt til sommerferiemodus, kanskje fordi dette var den første filmen jeg så etter min egen ferie. Det føltes egentlig ganske deilig å forlenge den litt med denne filmen!

The Way Way Back er en søt liten påminnelse om sommerlivets gleder og sorger.

Om FILMEN

The Way Way Back
  • The Way Way Back
  • Slippdato: 26.07.2013
  • Regi: Nat Faxon og Jim Rash
  • Utgiver: Scanbox
  • Sjanger: Drama, Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.