Wolverine er etter min og manges mening den klart kuleste figuren i X-men-universet. Bakgrunnen hans ble utforsket i X-Men: Origins i 2009, men han fortjener enda en film på egen hånd.
The Wolverine er regissert av James Mangold (Walk The Line, Knight and Day) og har mye av det man måtte ønske av knokeknivkamper og annen stilig action, men jeg føler at historien kunne og burde vært sterkere.
Omstendighetene virker litt små i X-men-sammenheng, og Logan/Wolverines interaksjon med andre figurer er overfladisk og har ikke nok dramatisk slagkraft. Men Hugh Jackman har stålkontroll på sin Wolverine, og er alene grunn god nok til å se filmen.
Ninja og Yakuza!
Logan/Wolverine (Hugh Jackman) er en merket mann som har trukket seg tilbake til villmarka.
Han pines av at han måtte ta livet av sin kjære Jean Grey i X-Men: The Last Stand, og har sterkt ambivalente følelser om sine egne evner.
Men nå innhentes han av japansk fortid, og tvinges til å ta et oppgjør med hvordan han skal benytte sine spesielle krefter i solens rike.
LES: Anmeldelsen av X-Men Origins: Wolverine
Det meste av handlingen foregår i Japan, og det betyr ninjakrigere, yakuza-mafia og stilfull østlig estetikk.
Vi møter også Yashida (Hal Yamanouchi), en gammel og mektig mann som i sin ungdom ble reddet av Logan, noe vi ser i en spektakulær og eksplosiv åpningssekvens. Nå har han en siste tjeneste å be om, nemlig Wolverines udødelighet.
Men familien trues av intern strid, og Logan må redde Yashidas barnebarn Mariko (Tao Okamoto) fra farlige krefter. Filmen bruker god tid på å bygge opp den intrikate handlingen, som involverer flere figurer enn de jeg har nevnt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hard og effektiv
Av og til synes jeg det blir litt mye prat. Men actionscenene kommer heldigvis med jevne mellomrom, og er dyktig filmet og redigert.
Spesielt imponeres jeg av en sekvens der Logan møter et dusin ninjaer med pil og bue, en jaktscene på et hurtigtog, samt den før nevnte åpningssekvensen, som er direkte eksplosiv.
Det er også denne gangen åpenbart at filmen har siktet mot den amerikanske aldersgrensa PG-13. Vi får fremdeles ikke se hva Wolverines knokekniver faktisk kan forårsake av skader.
Men det gjør ikke så mye. Voldsestetikken er likevel såpass hard og effektiv at filmen fikk 15-års grense her i Norge, noe jeg er enig i. Dette er for tøft for 11-åringer.
LES: Anmeldelsen av X-Men: First Class
Dramatikken i historien blir aldri den helt store. Familiestriden i Yashida-familien er kun et overfladisk redskap for dramatikken rundt Logan. Og hans forhold til Mariko er litt for kort og kaldt til at jeg tror på romantikken.
Men Hugh Jackman spiller såpass godt og kontrollert at det er enkelt å tro på Logans kamp mot sine egne demoner. Han er fremdeles en forrykende figur! Og når han lar sine krefter slippe løs, er det som oftest litt av et syn.
The Wolverine bør derfor være et selvfølgelig filmvalg for superheltfans. Og en ting til slutt: bli sittende når rulleteksten starter for en kul bonus!
