Den svenske jazzlegenden Monica Zetterlund portretteres av ingen ringere enn regissør Per Fly (Benken, Arven, Drapet).
Monica Z er en sterk og vakker film med nydelig musikk, flott tidskoloritt og gode skuespillertolkninger, spesielt av imponerende Edda Magnason i en utfordrende hovedrolle.
Min kjennskap til Zetterlund er begrenset, men Magnason makter å gestalte en helhetlig og troverdig person med et enormt talent, men også høyst menneskelige lyter.
LES: Anmeldelsen av Per Flys Kvinnen som drømte om en mann
Ikke en ren oppramsing
Som alltid når en persons liv skal presses inn i en under to timer lang film, må det gjøres kompromisser. Filmen starter da også med en tekst som sier at den er fritt basert på Zetterlunds liv.
Flere personer, hendelser og detaljer er endret, fjernet eller forsterket. Petter Birros manus inneholder mange elementer fra hennes liv og karriere, men det føles likevel ikke som en ren oppramsing av kronologien.
Filmen har en gjennomgående tematikk om drømmer, kjærlighet og bekreftelse som gir sterk emosjonell resonans.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Historien starter tidlig på 1960-tallet, når Zetterlund jobber på en telefonsentral på hjemstedet Hagfors. Hun er skilt, har en datter og bor hjemme hos foreldrene sine.
Men hun vil ut i verden, og sangtalentet hennes gir henne en karriere på svenske scener. Hun har imidlertid problemer med å sjonglere denne karrieren med morsrollen, samtidig som forholdet til menn er betent. Faren støtter ikke hennes sangdrømmer, og kjærlighetslivet er vanskelig.
Biografisk film av høy kvalitet
De som kjenner Zetterlunds musikk og karriere, vil sette pris på filmatiseringen av hennes høydepunkter og nedturer, levende skildret med høy energi. Det svenske kulturmiljøet på 1960-tallet er også morsomt levendegjort med figurer som Hasse og Tage, Povel Ramel, Vilgot Sjöman og Beppe Wolgers.
Det hjelper også at skuespiller Edda Magnason selv er en ypperlig artist, som synger Zetterlund like bra som hun selv. Men også de som ikke er spesielt opptatt av musikken, må kunne la seg røre av Zetterlunds kamp for kjærlighets- og familielivet.
Spesielt det anstrengte forholdet til pappa Bengt gir noen sterke, fine scener i filmen. Kjell Bergqvist gjør en fantastisk birolle.
Monica Z er en biografisk film av høy kvalitet, og et verdig portrett av den svenske legenden. Filmen velger å avslutte på et lykkelig punkt i Zetterlunds liv. Vi blir ikke med til hennes siste år som invalid og den tragiske brannen som tok hennes liv i 2005.
Men filmen er et kjærlig dokument over hennes kulturelle betydning og hennes evne til å reise seg etter personlig og profesjonell motgang. Kanskje vi kan få overtalt Per Fly til å lage filmen om Nora Brockstedt?
Denne anmeldelsen er for øvrig skrevet til toner fra samlealbumet Z – Det bästa med Monica Zetterlund. Det var fint!
