Da Rayman: Origins kom i 2011 kalte jeg spillet for «et fargesprakende plattformeventyr». Nå er den snodige, lille fyren med helikopterhåret tilbake i oppfølgeren Rayman: Legends, og dette spillet er akkurat like gøyalt som forløperen, om ikke mer.
Dette er et spill du må ha om du har sansen for gode og varierte plattformspill!
Anmeldelse: Rayman: Origins – en gøyal, liten spillperle!
En fantasifull spillverden
Rayman, Globox og de små, blå teensiene har sovet i århundrer siden vi møtte dem i forrige spill. Mens de har snorka fornøyd i vei har mørke mareritt spredd seg over den fortryllede skogen. Rayman og Co. må vekkes — dagen skal selvfølgelig reddes!
Nå må du løpe, hoppe, sveve og slå deg gjennom godt over 100 brett, mens du redder teensier, samler looms og finner hjemmelige veier.
Rayman: Legends er et virkelig vakkert spill. Selv om Origins også bød på nydelig grafikk og varierte brett, blir jeg igjen imponert over hvor fargesterk, fantasifull og flott spillverdenen er.
Brettene gir deg hele tiden nye utfordringer slik at spillopplevelsen ikke blir monoton, noe som gjør at det er lett å bli sittende i timevis med spillet.
Blir aldri kjedelig
I likhet med Rayman: Origins byr Legends på muligheten for at fire venner kan spille sammen (fem på Wii U). Så lenge du har nok kontrollere kan en kompis hoppe inn i spillet ditt når som helst som en av de mange figurene som er tilgjengelige.
Samarbeidsmodusen blir gjerne et eneste stort rot hvor man ofte ødelegger for hverandre istedenfor å hjelpe hverandre gjennom brettene, men herlighet så morsomt det er!
Det er fortsatt ustyrtelig morsomt å daske løs på dine medspillere slik at de faller ned, blir klemt ihjel eller brent opp. Og slapp av, så lenge én spiller fortsatt er i live er det bare å hanke inn de oppblåste medspillerne igjen før de sprekker, så alle kommer trygt frem til mål. Kaoset gir et ekstra element til spillet som bidrar til at Rayman: Legends aldri blir kjedelig.
Plattform møter «Guitar Hero»
Noe av det beste med Rayman: Origins var det fantastiske lydsporet, og Rayman: Legends tar dette til nye høyder. Lydsporet er ikke bare gjennomført, morsomt og bra, i flere av brettene brukes det også aktivt for å gi deg en unik spillopplevelse.
«Speed run»-brett (der du konstant må løpe og komme deg i mål før brettet raser sammen, for å unngå å bli tatt igjen av en brennende vegg, rullende stein, eller lignende) er et kjent element i plattformspill, men i Rayman: Legends tas denne typen brett til et nytt nivå ved å kombinere fart med musikk.
I brett, som for eksempel «Castle Rock», har plattformopplevelsen fått et snev av Guitar Hero over seg. Det er det musikken som bestemmer hvor du må hoppe, skli, sveve og løpe, og så lenge du holder takta og trykker på de riktige stedene kommer du deg trygt i mål.
Disse brettene er utrolig morsomme. Det er en fryd å knuse fiender i takt med bassgangen, hoppe fra plattform til plattform i takt med trommene, eller skli nedover en vaier til heftig gitarronking.
Første gangen mannen min og jeg spilte gjennom et av disse brettene måtte vi umiddelbart spille gjennom det på nytt fordi vi synes det var så gøy.
Se video fra «Castle Rock» her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen.
For plattformelskere i alle aldre
Nytt for Rayman: Legends er at du kan konkurrere mot andre spillere i daglige utfordringer over nett, der det for eksempel er om å gjøre å gjennomføre et brett raskest mulig.
Du kan også spille et lite fotballspill med vennene dine i sofaen. Dette er nok ikke noe som har spesielt lang levetid, men det er et artig ekstraelement i spillet.
I Rayman: Legends har du også mulighet til å låse opp omtrent 40 nypolerte versjoner av brett fra Rayman: Origins. Personlig har jeg ikke hatt noe stort behov for å spille gjennom disse på nytt, men det kan være noe som kan gi merverdi når du har spilt gjennom alle brettene i spillet og vil ha mer.
Jeg liker at det er såppass mye ekstramateriale i Rayman: Legends, men det er selvfølgelig hovedbrettene som er kjernen i spillopplevelsen her.
Morsomt, hysterisk, kaotisk, flott og gjennomført er stikkordene for spillet, det er en fryd å leke seg gjennom dette plattformeventyret — jeg blir rett og slett glad av å spille Rayman: Legends.
Spill det alene, med venner eller barna dine, dette er et spill for plattformelskere i alle aldre.
