Noen ganger kan et bilde eller et fotografi fange oppmerksomheten, selv i forbifarten. Det kan være noe du kommer over på internett, i et butikkvindu ute på gata, inne i et galleri, eller i en avis. Noen slike bilder har en egen evne til å stanse tiden, og lar deg fortape deg selv i dens indre liv.

I mer komplekse opplevelser, som film, er dette mer uvanlig. Enda mer så når vi snakker om interaktive opplevelser som spill.

En sømløs sammensmelting av visuelle og auditive inntrykk, og spillerens valg, kommer sjeldent bedre til uttrykk enn i Rymdkapsel.

Minimalistisk

Strategispillet fra den lille svenske utvikleren Grapefrukt (Martin Jonasson) er tregt. Tiden går sakte. Oppdraget er å bygge ut en romstasjon, slik navnet tilsier, for å nå fire mystiske monolitter. De store steinblokkene inneholder teknologi som kan hjelpe deg i kampen mot de ukjente inntrengerne. De kommer med jevne mellomrom, forhåndsvarslet av en stadig raskere nedtelling, men uten forklaring.

Du starter med en base og to arbeidere, så er det bare å starte å bygge korridorer og rom. Du må hente ut ressurser, bygge en reaktor, hager og kjøkken til mat, og soveområder (hvor nye arbeidere dukker opp). Og du må bygge forsvar, for jo større romstasjonen din blir, jo vanskeligere blir det å beskytte den. Og større må den bli for at du skal nå de fire monolittene.

Hvor monolittene kommer fra, og hvem som har satt dem der, eller hvem som angriper deg. Det er ukjent og unødvendig informasjon i «Rymdkapsel». (Foto: Grapefrukt.com)
Hvor monolittene kommer fra, hvem som har satt dem der, eller hvem som angriper deg. Det er ukjent og unødvendig informasjon i «Rymdkapsel». (Foto: Grapefrukt.com)

Utseendet på rommene du bygger opp romstasjonen med er tilfeldig, formet etter de kjente Tetris-brikkene. Det gjør også hver romstasjon du skaper forskjellig og organisk.

Den ekstremt minimalistiske stilen dekker ikke bare lydbildet og det du ser på skjermen, men også oppgavene (bygg deg frem til monolittene, raskets mulig, ikke dø) og historien (den finnes ikke). Mye minner rett og slett om det russiske puslespillet fra 1984, hvor Jonasson har hentet mye inspirasjon.

ANMELDELSE: Ridiculous Fishing: A Tale of Redemption – utrolig morsomt om noe så kjedelig som å fiske

Hva er det som gjør Rymdkapsel til et så bra spill?

Jo, det er nettopp i det nøysomme designet, i de forenklede formene og fargene, og i den underlige musikken, at du finner en spillopplevelse som lar deg koble ut verdenen rundt deg.

I det Tetris-inspirerte spillet er utfordringen altoppslukende, men fortsatt så enkel at du opplever en følelse av at tiden stanser. Det er beroligende, og ja, som utvikleren Jonasson selv beskriver spillet: «En meditativ opplevelse».

«Rymdkapsel» er tilgjengelig til iOS, Android og Playstation Mobile. Kommentarfeltet finner du under traileren.

Spillet har ikke fått en egen PEGI-aldersgrense, men er passende for barn. Apples iTunes-butikk anbefaler spillet for 9 år og over.

Om SPILLET

Rymdkapsel

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.