Noe av det fineste med høsten, i tillegg til fårikål og fargene på trærne, er at den varsler høysessong for store blockbustere i spillform. Først ut er favorittagent Sam Fisher som nok en gang må redde verden i Splinter Cell: Blacklist.
Blacklist bygger videre på konseptene som ble innført i Splinter Cell: Conviction, men har heldigvis tonet ned actionsekvensene litt til fordel for mer sniking og spionasje.
Historien er akkurat som man forventer i en militærthriller fra Tom Clancy-universet: Slemme terrorister truer verdensfreden, du må stoppe dem. Ikke originalt, men det funker.
Splinter Cell-kjennere vil umiddelbart merke (og mislike) at skuespiller Michael Ironside ikke lenger er stemmen til Sam Fisher. Det gjør ikke så mye, historien er godt fortalt og akkurat spennende nok til at den driver meg framover og knytter spillet sammen.
Anmelding: Splinter Cell: Conviction: – Er det positivt at et spill er kort?
Det enkleste er aldri det beste
Det er oppdragene og dingsene som gjør at Blacklist virkelig skinner. Oppdragene er utrolig gode og kan løses på mange forskjellige måter, avhengig av hvilken spillestil du foretrekker. Likevel blir du sjelden belønnet for å løpe fram og leke Rambo – her er det sniking som gjelder. Faktisk er det mulig å gå gjennom hele spillet uten å drepe en eneste fiende.
Du tvinges hele tiden til å tenke kreativt for å komme deg videre – den enkleste veien er som regel aldri den beste. Hvis alarmen går, strømmer forsterkninger til og gjør livet vanskeligere.
Sam Fisher har som vanlig et stort arsenal av våpen og gadgets å velge blant: Nattbriller, lydsensorer, granater, droner og kameraer for å nevne noe. Våpen, drakt og dingser kan oppgraderes nærmest i det uendelige. Dette er et bra trekk, fordi det gir deg en utrustning som passer din personlige spillestil.
Anmelding: Dishonored: – Actionsnikespillet kan friste med timevis av nervepirrende underholdning!
Fullblods flerspillerkonsept
I tillegg til hovedhistorien får du 16 samarbeidsoppdrag og en solid flerspillerdel på kjøpet. I Spys vs Mercs deles åtte spillere inn i to lag. Agentene skal infiltrere, leiesoldatene forsvare. Dette er et fullblods flerspillerkonsept, komplett med klasser, oppgraderinger og nivåer. (Flerspillerdelen er ikke gjennomgående testet på grunn av begrenset serveraktivitet i testperioden).
Splinter Cell: Blacklist gir meg akkurat hva jeg forventer av et nytt kapittel i serien. Der ligger kanskje også litt av problemet. Det er ikke så mye nytt her, og Blacklist overrasker aldri. Jeg kunne ønsket meg mer innovasjon og flere friske ideer. Nyhetene kommer først og fremst i form av dingser og en annerledes oppdragsstruktur.
Splinter Cell-fansen kommer likevel til å digge det. Serien har tatt et skritt tilbake mot røttene, der sniking og spionasje er viktigere enn action og skyting. Alt i alt en god og innholdtsung pakke som vil få deg til å sitte oppe sent på mørke høstkvelder.
