Far er syk. Landsbyens lege kan ikke redde ham. Bare «livets vann» vil drive ut sykdommen som truer med å rive den lille familien fra hverandre. To brødre, sønnene, må ut for å finne medisinen – og hverandre.

Brothers: A Tale of Two Sons lar deg styre begge guttene samtidig, en med hver spak på spillkontrolleren (på konsollversjonene). Avtrekkerknappene (LT og RT på Xbox 360, L2 og R2 på Playstation 3) aktiverer enkle handlinger de må utføre for å overkomme en lang rekke hindringer.

Kontrollsystemet ser latterlig enkelt ut, men å få både fingre, hode og figurene på skjermen til å samarbeide er ikke så lett som det kan se ut ved første øyekast.

Blod er tykkere enn vann

Helt først i spillet må de to guttene samarbeide med å kjøre vognen med sin syke far til nærmeste medisinmann, og på sin vei videre må de klatre over hustak og ødelagt broer for å rydde stien slik at gamlefar kan rulle med videre. Mens en av guttene er høy og sterk, er den andre liten og tynn. Det gjør at minstemann kan snike seg gjennom gitter, mens den største kan løfte sin bror opp små klipper og opp på hustak.

ANMELDELSE: Journey – årets spill 2012

Samarbeidet føles alltid naturlig og flyter uanstrengt avgårde i rolig tempo, mens oppgavene noen ganger er underlige. Hvorfor det er en heiser langs en av landsbyens hovedveier oppleves som unaturlig for meg, spesielt siden det må være to personer for å starte dem, men på denne måten får også spillet på en pedagogisk måte vist frem hvordan de to guttene kan samarbeide.

Den svenske filmregissøren Josef Fares har slått seg sammen med de Uppsala-baserte utviklerne i Starbreeze Studios for å skape Brothers: A Tale of Two Sons. Et uvanlig samarbeid, som viser at sterke kreative ledere – slik som er mer vanlig i filmbransjen – har mye å tilby spillfortellinger.

Fares’ mål er å fortelle en historie uten ord, men med et universelt språk. Gjennom handlinger, følelser og situasjoner, skal spilleren knytte bånd til figurene på skjermen og deres utfordringer.

(artikkelen fortsetter under traileren)

Familiebåndet mellom de to brødrene, sammen med et budskap om at du ikke kommer frem i verdenen alene, er fundamentet til Brothers: A Tale of Two Sons. En person kan utrette mye, men to kan utrette så mye mer.

ANMELDELSE: Pikmin 3 – storartet fra Nintendo-legende

Overdramatisert

Budskapet underkommuniseres ikke, tvert imot. Figurene på skjermen overspilles både i mimikk og språk på en måte som ikke tjener spillet. Og når jeg sier språk er det fordi figurene snakker kaudervelsk – et språk som høres ut som tale, men som er satt sammen av uforståelige lyder. Tonefallet i språket gir vestlige spillere en sterk forståelse av budskapet, men oftere enn ikke blir lydene komiske og overdrevne.

Det samme er tilfellet med figurenes mimikk, spesielt i mellomsekvenser hvor historien og forholdet dem imellom er i fokus. Teatralske bevegelser overforklarer og legger en demper på mitt følelsesmessige engasjement i Brother: A Tale of Two Sons. I hvert fall de første timene.

Ordløse historier krever eksepsjonelt mye av både teknisk- og visuelldesign i et spill. Her når ikke Fares helt opp til nivået i lignende spill som Journey.

Men de forløsende øyeblikksende er kraftfulle, spesielt når samhandlingen mellom de to brødrene fungerer godt. Nettopp denne samhandlingen er spillets mest unike aspekt som også understreker budskapet.

«Brothers: A Tale of Two Sons» er tilgjengelig via nedlasting på både Xbox 360 (7. august), Playstation 3 (3. september) og PC/Steam (3. september). Prisen er omkring 95 norske kroner.

Om SPILLET

Brothers: A Tale of Two Sons

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.