Kriminelle løpebaner har vært i vinden den siste tiden. Først i Grand Theft Auto V hvor Michael, Franklin og Trevor forsyner seg grovt av juvelbutikker og banker i Los Santos, og denne uka i filmen Snabba Cash Livet Deluxe.
ANMELDELSE: Snabba Cash Livet Deluxe – en vellykket avslutning på hard trilogi
Ukas toppliste er ikke et forsøk på å hylle en kriminell karriere, men takket være filmens fantastiske evne til å plassere tilskueren inn i fremmede, ukjente og farlige situasjoner, kan vi se og oppleve spenningen fra vår egen sofakrok.
Så hva er en heistfilm? Begrepet «heist» er ikke norsk, men har vokst frem som et eget sjangerbegrep innen for amerikansk sjangerfilm. Men historien til filmer om kupp, brekk, innbrudd og bankran har en lang historie. Og lista over aktuelle filmer til denne topplista er enda lengre.
Som vanlig stemmer medlemmene i Filmpolitiets redaksjon frem de kandidatene som kommer gjennom nåløyet, men vi vil likevel vie litt oppmerksomhet til noen boblere – knallgode filmer som ramlet rett utenfor denne lista.
Den franske filmen Rififi fra 1955 har en av de mest elegant utførte heistscenene noen sinne – et halvtimes langt mesterstykke som foregår i nesten total stillhet. Bryan Singers The Usual Suspects fra 1995 er på en helt annen måte en heistfilm vel verdt en titt, hvor et avhør av lurendreieren Roger Kint avduker stadig nye krumspring i et båtkupp som gikk galt.
Men disse filmene nådde altså ikke helt opp, så la oss bare komme i gang.
The Town (2010)
Birger: Det må være herlig å være Ben Affleck. Skuespillerkarrieren gikk nedover, men han gjenskapte seg selv som suksessrik regissør. Hans andre film, The Town, viste seg å være en heftig ransfilm som kan måle seg med de beste i sjangeren.
Anmeldelse: The Town – Et skikkelig hardkokt krimdrama!
Affleck spiller selv hovedrollen som Doug, som kommer fra et tøft nabolag i en bydel nær Boston. Der utfører han et bankran med sine barndomskompiser (bl.a. Jeremy Renner), men får etterpå en litt for nær kontakt med den kvinnelige banksjefen (Rebecca Hall), samtidig som han har en FBI-agent (Jon Hamm) i hælene.
Denne filmen har ikke bare intense bankran, biljakter og skuddvekslinger, den har også sterke portretter av mennesker og stemningsfulle skildringer av det harde miljøet de kommer fra og beveger seg i. Affleck vant riktignok Oscar for Argo, men The Town er bedre!
(lista fortsetter under filmklippet)
Ocean’s Eleven (2001/1960)
Marte: Enten det er den nye versjonen med George Clooney og Brad Pitt i førersetet, eller «the rat packs» original fra 1960 – Ocean’s Eleven er en underholdende historie om et spektakulært brekk.
I 60-tallets versjon leder Frank Sinatra og Dean Martin an når en gjeng veteraner fra det amerikanske flyvåpenet planlegger tidenes kupp på nyttårsaften – kasinoene Sahara, Riviera, Desert Inn, Sands, og The Flamingo skal tømmes på kun én natt. I nyinnspillingen fra 2001 er det Bellagio, The Mirage, og the MGM Grand som skal robbes, men ideen om å rane flere kasinoer samtidig er den samme.
I begge filmene er det et stjernelag av tyver som legger en innviklet plan for å sikre suksess, men Ocean’s Eleven, både originalen og nyinnspillingen, klarer å gjøre både planleggingen og gjennomføringen av kuppene til en spennende affære, der man aldri vet helt hva som skjer.
Filmen er full av usannsynligheter og det som virker som tilfeldigheter, og første gang man ser filmene får man seg en overraskelse mot slutten, og det er alltid artig!
(lista fortsetter under filmklippet)
Inception (2010)
Rune: Hva om de største verdiene man kan tilrane seg ikke ligger i et hvelv, men i et hode? Det er utgangspunktet for Christopher Nolans fabelaktige science fiction-heist i filmen Inception.
Informasjon er ofte mer verdt enn harde kontanter, spesielt når informasjonen kan bety at et internasjonalt konglomerat av selskaper kan falle i Don Cobb (Leonardo DiCaprio) sin klients hender. Alt han må gjøre er å plante et minne, falsk informasjon, i hodet på Robert Fischer (Cillian Murphy).
ANMELDELSE: Inception – fantastisk film om de mørke drømmene våre
Med et stjernelag av skuespillere skildrer Nolan et fantastisk heist. En reise inn tankene og minnene til både ofre og gjerningsmenn. Og der inne, langt inne i drømmen – eller i «drømmen inne i drømmen» om du vil – møter Cobb sin egen fortid. En spektakulær film, et spektakulært heist jeg aldri har sett maken til.
(lista fortsetter under filmklippet)
Olsenbanden (1969-1999)
For full musikk (1976)
Andreas: Denne teksten er mitt vesle kjærleiksbrev til Olsenbanden. Eg vaks nemleg delvis opp på den norske filmserien, som var lett tilgjengeleg på VHS i mine yngre dagar.
Heistet, kuppet, og planen er eit sentralt aspekt i filmane om meisterhjernen Egon Olsen. Sjølv planen han, Benny og Kjell gjennomfører sjeldan går 100 prosent etter planen, er det alltid underhaldande å sjå på.
Charlie Chaplin-hyllesten i Sprenger Verdensbanken, LEGO-krabaten ved Tower of London i Gir seg Aldri, eller rett og slett berre noko som seier pang.
Det er mange kupp å velgje blant, men her vil eg hovudsakleg trekkje fram eitt. I Olsenbanden for full musikk kjem gjengen seg gjennom Nationaltheatret i takt med det klassiske musikkstykket Ouverture fra Elverhøj er ei av mine favorittscener frå norsk film.
Då får det så vere at halvparten av klippa er frå den danske originalen Olsen-banden ser rødt.
(lista fortsetter under filmklippet)
Etter grundig leting i NRKs rikholdige TV-arkiv fant vi frem til den originale sendingen av Pål Bang-Hansens «Filmmagasinet» hvor kritikerlegenden omtaler filmen for første gang. Originalopptaket er dessverre tapt, men denne påsynskopien lar oss nyte når nestoren blant norske filmanmeldere formidler «Olsenbanden for full musikk» til det norske folk, først sendt 27. desember 1976.
Heat (1995)
Rune: Regissør Michael Manns mestermøte mellom Al Pacino og Robert de Niro er en milepæl i filmhistorien. Ikke bare fordi den skildrer en mørk storby på en måte som selv Christopher Nolan har latt seg inspirere av, ikke bare fordi lydarbeidet er nok alene til å gi filmen en topplassering, men også fordi filmen skapte så mye debatt rundt dens påvirkning at vi enda kjenner ringevirkningene.
Da Birger Vestmo anmeldte filmen i 2009 poengterte han det absurde i at filmen ble stille forbigått ved Oscar-utdelingen i 1996, men også at filmen mest sannsynlig har skapt forbryterbanen til mang en ung aspirerende bankraner.
«Du kan vedde ræva di på at alle som noen gang har gjennomført et større ran av en pengetransport eller tellesentral i Norge har sett «Heat», og hentet inspirasjon fra den.»
ANMELDELSE: Heat – episk forbryterfilm!
Kontrasten mellom den iskalde forbryteren Neil McCauley – spilt av Robert de Niro – og den smågale politimannen Vincent Hanna – spilt av Al Pacino – er blant filmhistoriens aller beste «good guy/bad guy»-komboer. At filmen er basert på skildrene til den virkelige politimannen Chuck Adamsons jakt på den virkelige skurken Neil McCauley på 1960-tallet gjør det hele enda mer intenst og spennende.